Pål Lillebø Styreleder i Bedriftshelsetjenestens Bransjeforening

Det er en sammenheng mellom både fysiske og psykiske plager og hjemmekontor. De med mest tid i hjemmet har også mest plager.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Å sette hele befolkningen på hjemmekontor under pandemiens første faser var en nødvendighet. Å la dem få frihet til å forbli der, kan være et helseskadelig forsøksprosjekt.

I bedriftshelsetjenesten så vi tidlig at hjemmekontortilværelsen slet på en overraskende stor andel av dem som utførte jobben hjemmefra, sammenlignet med før pandemien. Vi mente også at mørketallene var høye, fordi de ansatte i mindre grad oppsøkte hjelp for å forebygge plager eller få hjelp når de oppsto.

To og et halvt år etter at kontor-Norge fikk tvungen hjemmetjeneste viser tallene fra en befolkningsundersøkelse Norstat har gjort for Bedriftshelsetjenestens bransjeforening at opplevde helseplager har falt noe, sammenlignet med en undersøkelse vi gjorde i pandemiens første år, men jo mer medarbeiderne får mulighet til å være på hjemmekontor – og er der, desto høyere er andelen med en eller flere plager.

Når forskerne Jarle Hildrum , Simen A. Ulsaker og Nils Brede Moe problematiserer bruk av hjemmekontor i kronikken «Hjemmekontor er blitt en rettighet. Det reiser fem viktige spørsmål» er det i hovedsak ut fra produktivitet, ikke helsekonsekvenser.

De viser også til at Apple forlangte at medarbeiderne skulle være på kontoret minst tre dager i uken, og at i Tesla var det 40 timers kontoruker som gjaldt. Når to av verdens mest verdifulle selskaper krever at majoriteten av arbeidstiden skal være på arbeidsplassen, bør norske selskaper lytte.

Selvsagt vil det være deler av arbeidsstokken som mener hjemmekontor fungerer bedre enn en kontorhverdag, men det gjelder ikke absolutt ikke alle. Et inkluderende arbeidsliv har flere dimensjoner, og hvis det er en forventning om at deler av arbeidstiden skal tilbringes utenfor arbeidsfellesskapet, er det kanskje ikke så inkluderende. For potensielle arbeidstakere bør det være et like stort varsko å få full frihet, som tvunget oppmøte på kontoret hver dag. For med frihet følger en helsemessig risiko.

For blant dem som har mulighet til å ha hjemmekontor fem ganger i uken sier 13,5 prosent at de har hatt plager i armer eller hender. Det er mer enn en av åtte medarbeidere. 8,7 prosent av de som må være til stede på kontoret minst tre dager i uken sier det samme. 13 prosent av dem som kan ha fem dager hjemme har økt alkoholkonsumet, 322 prosent høyere en av dem som kun har mulighet for to eller færre dager på hjemmekontor. Opplevde plager er også høyere for ryggplager, skulderplager, ensomhet, slitenhet og andre psykiske plager for gruppen som kan være mest hjemme.

325 prosent flere av de hjemmearbeidende har oppsøkt fastlegen om jobbrelaterte plager, som følge av hjemmekontor de siste to årene. Det er i hvert fall et tegn på at en dem arbeidstakere ønsker en endring.

Både skjelettplager og psykiske plager kjennetegnes ved at de ofte medfører lange sykemeldinger. Det er grunn til å tro at dette på sikt også vil medføre lavere produktivitet eller at de friske må arbeide enda mer, og dermed også øker risikoen for å bli sykemeldt.

Så selv om både Tim Cook og Elon Musk sannsynligvis ikke brukte medarbeidernes ve og vel som argument for å få dem tilbake til kontoret, viser befolkningsundersøkelsen at dette i det minste er en positiv bieffekt.

Av og til er det verdt å minne ledere på hva det første formålet for arbeidsmiljøloven er: Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Det kan være lett å glemme når kravene om hjemmekontor blir fremmet fra medarbeidere. Bør også reflektere over dette, før de kjemper for enda større frihet og mulighet for mer hjemmekontor på vegne av kollegaene. En alenetilværelse enten på kjøkkenet eller i stua har en helsemessig pris. Den kan for bli veldig høy for mange kollegaer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe