Adresseavisens lederspalte satte 16. mars søkelyset på dyrevelferd og fiskehelse i havbruk. Det er bra! Vi trenger oppmerksomhet og diskusjon om de utfordringene vi har. Det gjør at vi jobber bedre og mer målrettet. Samtidig må vi bli flinkere til å opplyse om næringens tiltak.
Veterinærinstituttets fiskehelserapport viser at dagens situasjon angående fiskehelse og fiskevelferd ikke god nok, og det underbygger at næringen må gjøre et felles krafttak i tillegg til det som er regelverksfestet.
Skandalen som får Helseplattformen til å blekne
Sjømat Norge har i en tid nå jobbet med et felles løft for havbruksnæringen innenfor det som kalles biosikkerhet. Biosikkerhet handler om fiskehelse og hvordan sikre at det blir mindre spredning av sykdom. Sjømatproduksjon av laks innebærer mange faser, og god biosikkerhetskontroll skal være inkludert i alle produksjonstrinn både på land og i vann. Dette er et krav i regelverket.
Det gjør vi nå i fellesskap. Næringen jobber nå i hele landet med å etablere en praksis som gjør at næringen er bedre i stand til å håndtere sykdomsutbrudd, samt unngå introduksjon og spredning av nye smittsomme sykdommer. Dette er en nødvendig og krevende prosess. Noe kan løses på kort tid, men større oppgaver som strukturendringer, krever godt samarbeid mellom aktørene og ikke minst godt samspill med forvaltningen.
Noen troll er bra for byen og landet
At et slikt felles arbeid nytter trenger vi ikke gå langt vekk for å få svar på. I vår region, som omfatter Trøndelag og Møre og Romsdal, har oppdrettsselskapene siden 2006 jobbet sammen om biosikkerhet med spesielt fokus på å stoppe utbredelse av viruset PD. Utbredelsen av PD er nå redusert betydelig, og dette gir virkelig et håp og en retning om at et felles krafttak nytter. Og med bedre fiskehelse får vi også bedre dyrevelferd.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!