Maria Can avlegger meg en visitt i sin kommentar i Adresseavisen 27. september.
Den handler om en rekke tema. Blant annet gir hun inntrykk av å ha lest min nye bok «De korrekte». Identitetspolitikk, kansellering og presset mot det liberale samfunn».
Midtveis skriver Can først at «Frank Rossavik framstår allergisk mot alle former for aktivisme og ekstremisme».
Umiddelbart etterpå følger dette: «Jeg mener harme og raseri av og til kan være på sin plass. Filosof og forfatter Myisha Cherry har skrevet mye om sinnets kreative kraft.»
Det er ikke krenkehysteri, det er voksenopplæring for gubber
Jeg medgir å være allergisk mot ekstremisme. Det burde Can også være. Ekstremisme koster mange mennesker livet, også i Norge. På Utøya i 2011, for eksempel.
Er jeg allergisk mot «alle former for aktivisme»?
Hvis Can hadde lest boken hun kritiserer, ville hun ha sett at jeg bruker to hele sider på nettopp Myisha Cherrys forsvar for sinne som kreativ og frigjørende kraft. Jeg avviser ikke det Cherry skriver, men bringer det inn som en forklaring og et forsvar for den aktivismen jeg ellers er kritisk til.
Dette er langt fra det eneste nyanserende aspektet i boken.
Jeg kritisk til en viss form for aktivisme. Derfor skrev jeg jo boken. Men allergisk? Den anklagen blir for dum. Altfor dum.
Klesbransjen må skjerpe seg. Jeg vil ha kjole med dinosaurer på!
Rystende om vold i hjemmet og æreskultur
Småbarnsforeldre, ikke bare smil og vær flink
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.