Det er flott at Nora Bilalovic Kulset, instituttleder ved musikk på NTNU utfordrer politikerne til å ta stilling til kulturens posisjon i byutviklingen. Trondheim har en flott utvikling som kulturby, med tusenvis av flotte arrangement i året. Likevel har vi mye å ta fatt på. Kulturbudsjettet i Trondheim kommune må økes i årene framover. Og Trondheim må få mer av de statlige bevilgningene.
En by det er godt å leve i, tar vare på sine kunstnere
Det har ikke skjedd noen vesentlig styrking av kultur-Trondheim med den sittende regjeringen, der SV er budsjettpartner. (Med unntak for engangstilskudd/prosjektmidler til Litteraturhuset og Rosendal teater i revidert nasjonalbudsjett.) I budsjettforliket mellom SV og regjeringen for 2023 er det gitt økning til flere kulturtiltak rundt i landet, men ikke til Trondheim.
Adresseavisen hadde for en tid tilbake en oversikt over fordelingen av statlige midler til kulturbygg til storbyene. Trondheim kom desidert dårligst ut. Gjennomslag i statsbudsjettet forutsetter tydelig lokal prioritering. Trondheim Venstre valgte gjennom to budsjettrunder i Solberg-regjeringen å sette etableringen av nye Rosendal teater på topp av den prioriteringslista vi sendte Venstres stortingsgruppe, uansett sektor. Venstres stortingsgruppe tok kravet inn i forhandlingene, og fikk gjennomslag. Dette er årsaken til at det var mulig å etablere Rosendal teater med statlige midler.
Noen vil mene at vi prioriterte et «smalt» krav. Men det var viktig å realisere Rosendal teater både for kultursatsing og på grunn av byutvikling i østbyen. I et annet statsbudsjett prioriterte vi føringer for etablering av Kunsthallen, og Venstres bystyregruppe rådet Klima- og miljødepartementet til å overprøve Riksantikvarens avslag om midler til arkeologiske utgravninger ved K-U-K. Dette sikret framdriften i prosjektet. Disse eksemplene viser at en tydelig prioritering fra lokale politikere må til for å få statlige kulturkroner.
Det er viktig å løfte fram gode initiativ fra private aktører i utviklingen av kulturbyen Trondheim. Kjell Erik Killi-Olsens satsing på K-U-K, og Odd Reitans utvikling av et helt kulturkvartal ved det gamle postkontoret er fantastiske tilskudd til kulturbyen. Det er private midler som har gitt mest fart i byggingen av kulturbygg i Trondheim de siste årene.
Bergen har lang tradisjon for private initiativ for kulturutvikling. Uten sterkt privat engasjement ville det verken vært noen Festspillene eller store kulturbygg. Bergens politikere har lyktes bedre enn oss i å lobbe mot staten. De har også vært bedre til å ta i bruk private initiativ, og verdsette dem.
Anette Trettebergstuen avviklet gaveforsterkningsordningen for kultur. Dette var en ordning som kom kulturlivet til gode gjennom store midler fra private givere. Venstre og Høyre har i våre budsjettforslag i bystyret foreslått en lokal gaveforsterkningsordning ettersom de nasjonale er avviklet, men er nedstemt av flertallet.
Trondheim skal få på plass et kunst- og designmuseum. Uten et samlet og sterkt politisk miljø i Trondheim og Trøndelag kommer vi bak Bergen og Stavanger i kampen om kronene uavhengig av hvilken løsning vi velger. Trøndelag utenfor Trondheim har en viktig rolle i å styrke Trondheims rolle i regional kulturutvikling. Vi er skuffet over regjeringens kutt i midlene til NTNU Campus, som torpederte planene om samling av kunst, arkitektur, musikk og design. Vi i Venstre vil fortsatt gjøre vårt til å få nasjonale politiske myndigheter til å innse at dette var et feilgrep.
Vil Høyre si nei til private selskaper i velferden?
De urokkelige stjernene i våre liv