Nasjonalparker er i dag for det meste fjellområder. Men i den senere tid er spørsmålet om bynasjonalparker reist.
Lade er det området som den senere tid har vært sterkest belastet av utbygging. Men er kvaliteten på utbyggingen av den karakter vi ønsker for videre byutvikling? Gir området barn de mulighetene de bør ha i sitt oppvekstmiljø? Har Lade plasser hvor barn kan drive sin lek i større skala, og gir det den nærkontakt med naturen som alltid bør være mulig? Det ligger en stor utfordring for det planarbeidet som skal styre det videre arbeid for området. Videre utvikling og planlegging må vurderes ut fra en helt annen helhet enn hittil. Dette angår ikke bare de som bor der. Ladeområdets viktige kvaliteter er for alle som bor i Trondheim.
Ladehalvøya strekker seg fra den tidligere maritime skole, til og med området rundt det tidligere psykiatriske sykehus på Rotvoll. Nærheten og tilgangen til sjøen er sentral. Det har ofte vært hevdet at nettopp dette er en spesiell ressurs som karakteriserer Trondheim. Slik byen har utviklet seg, er Ladehalvøya det siste området med mulighet for en regulering som ivaretar denne nærheten. En betydelig del av området er fortsatt fritt areal hvor både badeplassene og byens suksessfulle trimløype tiltrekker seg svært mange av byens befolkning. En parallell til Bymarka.
Et flott hotell kan havne helt i skyggen
Ser vi på endringene i området de siste ti – femten årene, og fremskriver utviklingen, vil den totale utbyggingen være mer omfattende enn det andre bydeler har gjennomgått. I tillegg til Lade/Lilleby- området kommer større utbygginger både på Rotvoll og den tidligere travbanen på Leangen. Svært mange vil ha behov for tilgang til natur og friluftsarealer utenfor deres eget boligområde i denne delen av Trondheim.
I 2009 stilte Fortidsminneforeningen og Naturvernforbundet spørsmålet: «Hva tåler Lade-landskapet?» Spørsmålet er dessverre mer aktuelt enn noensinne. Norge har vært en pådriver i arbeidet i den internasjonale landskapskonvensjon fra 2004. En konvensjon som vektlegger hva det frie landskap betyr for folks trivsel. Ladehalvøya er et kystlandskap, med plass for kulturlandskap i form av aktive landbruksarealer. I området mellom Ringve og Østmarka møter 1700-tallets herregårdslandskap, med røtter tilbake til vikingtida, det tidlige 1900-tallets institusjonslandskap.
Tapet av naturmangfold og mange av jordens arter er i dag en global utfordring – en utfordring på linje med arbeidet med å stanse klimautviklingen. Like viktig for naturmangfoldet er arbeidet lokalt – arbeidet for å bevare nærnaturen. Det globale kan, selv i sin betydning, bli noe overfladisk. Det lokale kan reelt kjennes på kroppen. Hvordan kan byfolk i alle aldre få den nødvendige kontakt med og forståelse av naturens betydning og hvor livsviktig den er? Bare ved at du på en enkel måte kan oppleve det selv. Tidligere var Charlottenlund – Lade området hvor de «kondisjonerte» nøt områdets kvaliteter. I dag er det behov for hele byens befolkning å kunne gjøre det samme.
Trondheim mangler en masterplan
Mange har nok plukket vårens første blomster på Lade. Her kan en fra svært tidlig på året se naturen vokse frem. Her er et dyreliv som vi ellers ikke finner i byen. Her er det plass for aktivitet og naturglede som et reelt grunnlag for folkehelsa. Muligheten for kontakt med vann har alltid hatt en sentral plass når naturkvalitetene vurderes. Lade har plasser som gir skoler og barnehager muligheter til å gi barn kunnskap og et nært selvopplevd forhold til naturen.
Planer må ha konkrete arealmessige grenser om vi skal klare å ta vare på slike kvalitative verdier. En slik grense vil være naturlig å trekke gjennom Jarlsborgveien – Lade alle – Arkitekt Ebbells vei til Charlottenlund gård.
Lade har en spesiell klang i Trondheim bys historie, slik sett også nasjonalt. Det gjelder like mye i dag som da byen ble til.
Naturmangfoldloven gir hjemmel og anvisning for hvordan spesielle naturområder skal ivaretas. Nasjonalparker inkluderer i dag for det meste fjellområder. Men i den senere tid er spørsmålet om bynasjonalparker reist. Behovet for å verne slike områder av hensyn til mennesker og deres opplevelse av natur og kultur. Lovverket gir i dag ingen hjemmel for slike vedtak. Men muligheten ligger åpen i det kommunale planverket.
Boliger kan gi oss et bedre samfunn
Første gang bynasjonalparker er nevnt i et offentlig dokument, som en viktig sak, er Stoltenberg II`s regjeringserklæring i 2005. Grunnlaget i erklæringen er behovet for å sikre allmennheten mulighet til naturopplevelser og friluftsliv. Sverige har kommet langt, både gjennom lovveien og ved kommunale vedtak. Djurgården i Stockholm er en slik bynasjonalpark. I den svenske lovproposisjon løftes dette vernet frem ved henvisning til den nasjonale kulturarven – for økologien i byer og byregioner og for menneskers rekreasjon og helse. Parallellen til vårt område er ikke vanskelig å se. Kanskje kan Trondheim bli Norges første?
Engasjementet for den videre utvikling av området er stort. Mange forskjellige interessenter og organisasjoner har allerede drøftet de ulike sider av det planarbeid som må komme. Det må gjennomføres et arbeid som ser områdets kvaliteter og utforming som et hele, og legger grunnlag for de påfølgende enkeltvedtak.
Planprogrammet for Ladeområdet er av det viktigste reguleringsarbeidet som skal gjennomføres i Trondheim i den nære fremtid. Utbyggingene må stoppes inntil en helhetlig plan er på plass.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.