I 2023 må retten til å elske den man vil fortsatt kjempes for. Tenk det. I 2023. Det er lite som gjør meg mer opprørt enn akkurat det. Nå i juni har vi sett en hel rekke eksempler på at Pride-flagg har blitt revet ned og brent. Jeg har selv lest om skeive som lurer på om de i det hele tatt vil henge ut flagget sitt, i frykt for hva som kan skje om de gjør det. I 2023. Og frykten kommer ikke uten grunn. Nylig gikk PST ut med at de har sett en økning i antall trusler mot Pride-markeringer i Norge, og PST jobber intenst med å avklare om truslene er reelle. La oss inderlig håpe at de ikke er det.
Jeg er en skeiv gratispassasjer
Både i sosiale medier og i tradisjonelle medier pekes det på indoktrinering og hjernevasking, når kritikere av Pride forsøker å forklare sitt standpunkt, og det lages en uforbeholden kobling mellom Pride og foreningen Fri. Jeg er ikke medlem av Fri, og selv om jeg har lest deres politiske plattform, er det ikke den jeg tenker på når jeg heiser Pride-flagget eller tar på meg en av Pride-skjortene mine. Jeg tenker mest av alt på mangfold og kjærlighet, og på alle dem som ikke enda tør å heise flagget eller kle seg i Pride-produkter. De trenger ikke å høre eller lese flere ytringer om at det er noe galt med dem, fordi de ikke identifiserer seg som gutt eller jente, kvinne eller mann. Eller om de identifiserer seg som gutt eller jente, og elsker en av samme kjønn, eller begge kjønn, samtidig. De trenger at storsamfunnet står opp mot hatytringer og diskriminering, og at storsamfunnet slår ring om retten til å være den man er. Når folk føler at de ikke passer inn i det som tradisjonelt har vært sett på som normalt, ikke passer inn den firkantede boksen, så er det normalitetsbegrepet og den firkantede boksen det er noe feil med. Ikke folk. Tenk på det, neste gang du er i ferd med å si eller skrive noe som ligner på «de må gjerne feire Pride, men la meg slippe å se det».
Til slutt må jeg også få si noe om påstandene om at kjønn og seksualitet har fått for stor plass i skolen, og for tidlig. Angivelig som en følge av Pride. Jeg var nettopp i møte med Ungdommens bystyre i Trondheim, sammen med en rekke andre politikere. Der snakket vi blant annet om seksualundervisning. Om det er én ting som er sikkert om kjønn og seksualitet i skolen, så er det at det snakkes for lite om det i klasserommene. Ikke for mye.