Elisabeth Thoresen Leder, AAP-aksjonen
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Tove Sommerschild starter sitt debattinnlegg med å skrive:

«Det skrives mye negativt om Nav og noe er sikkert fortjent, jeg skulle likevel ønske et mer balansert ordskifte»

Når det «skrives mye negativt» om Nav, hva er det dette går i?

Er det ikke stort sett syke på Arbeidsavklaringspenger (AAP) over 30 år, som ikke får den oppfølgingen de har rett til – men ikke får? Eller de uføretrygdede på minstesats, som må søke supplerende økonomisk sosialhjelp, men møter lite forståelse og får negative vedtak med null hjelp?

Vi vet jo at unge under 30 år er en av de gruppene i Nav som er prioritert. Her blir det satset, og det er bra.

At du har fått 500 unge ut i jobb er kjempeflott.

Men det hjelper fortsatt ikke alle de tusenvis som står fast i Nav-systemet. De får verken den oppfølgingen de etter sitt bistandsbehov har en rett til, eller den rette ytelsen.

Vi vet at hvert år er det rundt 6000 personer (ofte flere) som får avslag på sin uføresøknad. Så blir det nye runder i Nav-systemet.

Det er som om Nav aldri blir fornøyd. Alltid er det noe som mangler. Det kan være rehabiliteringsopphold, mer kognitiv behandling, gå ned i vekt, gradert trening, det arbeidsrettede tiltaket med rapport er for gammel, eller du er for ung for å være ufør som 47-åring.

Når vi ser og opplever at syke i Nav-systemet sitter fast, og ikke blir ferdig avklart, er det noe feil. Flere har vært i Nav-systemet i sju, femten og over tjue år – og er fortsatt ikke ferdig avklart.

De har fått avslag på både en og to søknader om uføretrygd, og de er i ferd med å gi opp både Nav og livet.

Det er mye som fungerer godt i Nav. Men for de som er syke er dette systemet altfor ofte negativt.

Menn som har mottatt AAP i to år har åtte ganger større risiko for å ta sine liv, enn menn i arbeid. For kvinner er risikoen tolv ganger større.

Dette forteller oss mye om Nav-systemet. Om situasjonen til de syke, og ikke minst størrelsen på ytelsen.

Flott med alt som fungerer, og som Nav gjør godt. Men syke bør ut av Nav.

Ikke er det god nok kompetanse, ikke er det nok kapasitet. Kommunikasjonen både innad og ut fra Nav er også for dårlig (eks. antallet avslag på uføresøknader).

Den kritiske tenkningen mangler også. Og da fikk jeg nevnt alle de fire K’er som Nav har kritisert seg selv for at de mangler …

En versjon av dette innlegget ble først publisert på Facebook.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!