Det kan ta flere år før en asylsøker i det hele tatt blir intervjuet av norske myndigheter. Det får enorme, negative konsekvenser både for samfunnet og for personene det gjelder.
NRK intervjuet tirsdag morgen to unge kvinner fra Etiopia. De bor på et asylmottak i Førde og har ventet i nesten to år på det avgjørende asylintervjuet.
Før de har gjennomført dette intervjuet, kan de ikke gjøre noe annet enn å vente. De kan ikke arbeide og ikke ta utdanning. Intervjuet er avgjørende for hva som vil skje med dem.
Informasjonen som kommer fram i asylintervjuene, er sentral i Utlendingsdirektoratets (UDI) videre behandling av asylsøkerne. De som har krav på beskyttelse, får oppholdstillatelse og blir etter hvert bosatt Norge. De som etter UDIs retningslinjer ikke har krav på beskyttelse, blir sendt ut av landet.
- Jeg har lært språket, jobber hardt og ønsker å være til nytte i det norske samfunnet
Det er innlysende at disse intervjuene må gjennomføres mye raskere enn i dag. Det er dyrt å gi kost og losji til asylsøkere som må sitte uvirksomme i månedsvis. Mange ville blitt sendt hjem for lenge siden hvis asylintervjuet ble gjennomført kort tid etter at de kom.
Norge trenger dessuten arbeidskraft. Det er uakseptabel sløsing med ressurser at mange må sitte stille i månedsvis, uten at de får lov til å arbeide eller ta utdanning. Når de ikke deltar i samfunnslivet, kan de også bli dårligere integrert. Dessuten er ventetiden selvfølgelig en stor belastning for asylsøkerne.
2500 personer venter i dag på det første, avgjørende intervjuet. Høsten 2021 var ventetida i gjennomsnitt 103 dager. Det var for lenge. Nå er ventetida 231 dager, altså over dobbelt så lang.
Mange syriske flyktninger har høyere utdanning, men færre er i arbeid
UDI unnskylder seg med at stor tilstrømming av asylsøkere de to siste åra fører til økt ventetid. De mange flyktningene fra Ukraina legger beslag på store ressurser, selv om de ikke gjennomgår de samme intervjuene som asylsøkere fra andre land.
Den uvanlige flyktningsituasjonen betyr at UDI må få tilført ressurser, slik at de kan styrke bemanningen raskt. Det vil koste penger, men dagens lange ventetid koster mer - både i kroner og øre og i menneskelige lidelser.