Øvelse gjør mester i generelle termer.
I «Politisk kvarter» på NRK1 på torsdag sa utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) at hun slett ikke hadde snakket om regjeringens planer om våpenindustri og laksepolitikk til ektemannen. Eller noe som kunne gi lønnsom informasjon til aksjehandel. «Jeg er ganske god til å snakke om ting i generelle termer», sa utenriksministeren.
Det har hun jammen rett i. Det gjelder ikke bare henne. Er det noe politikere i framskutte posisjoner har blitt stadig bedre til, så er det å snakk i generelle termer. Det vil si å svare på spørsmål uten å si noe særlig.
Da den norske avdelingen i ytringsfrihetsorganisasjonen Pen bad Huitfeldt komme på banen i Julian Assange-saken, var hennes budskap: «Vi forventer at både Storbritannia og USA overholder sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser i denne saken».
I Norge skrytes det gjerne av politikere som kaller en spade for en spade og ikke et jordflyttingsredskap, for å bruke en generell term. Samtidig er det risiko forbundet med mer spesifikke termer. Som da Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) under NRKs folkemøte denne uka ble spurt om hjelp for en ung mann som slet med å komme inn på boligmarkedet. Ordføreren trakk fram kommunens satsing på familiekoordinator som støttetiltak – for den single mannen. Lokalpolitikere er ikke så gode på generelle termer som rikspolitikerne. Heldigvis. Selv om det kan bli pinlig også.
Les flere kommentarer av Terje Eidsvåg her
Da forskerne kom ut i kulda