Morten Hanche Oberstløytnant og fagsjef kampfly

Forsvaret mister flinke fagfolk fordi våre F-35 «bor» på en øde plass. Derfor leverer ikke våpensystemet kampkraften vi trenger.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Kjøpet av kampflyet F-35 var i sin tid den største investeringen på fastlandet i Norge. Ifølge Forsvarsdepartementet, vil innkjøp og drift av F-35 gjennom 40 år koste nasjonen 324 milliarder kroner. Organisasjonen som skal drifte og operere F-35 ble klekket ut i tiden før Russland invaderte Ukraina i 2014. «Lean manning» var føringene fra Forsvarsdepartementet, og organisasjonen ble optimalisert for å drive trening, fra 07.30 til 15.30 mandag til fredag. Slik kunne Forsvaret få tilgang på et toppmoderne kampfly – et kampfly som hadde potensial til å forsvare Norge effektivt, men som også ville la Norge stille relevante styrkebidrag til internasjonale operasjoner. Så lenge styrkebidraget ikke varer mer enn noen uker.

Forsvaret har plassert størstedelen av organisasjonen som drifter F-35 i Ørland kommune, på trøndelagskysten. På Ørlandet har vi i praksis oktober hele året, ispedd tilfeldige glimt med vinter og sommer. Det blåser alltid, og «værdagen» er av en type som skaper avisoverskrifter på Østlandet.

Den militære flybasen på Ørlandet er den største arbeidsplassen i regionen. Ut over dette er det ikke for mange arbeidsplasser å velge mellom. Et søk etter ledige jobber ga meg 14 ledige stillinger i dag: Fire midlertidige, én militær stilling på flystasjonen, to stillinger som styrmann på båt, to betongpumpeoperatører, én gaffeltruck-sjåfør og fire innen havbruk. Om du kommer flyttende til Brekstad som partner til en militært ansatt, hva skal du drive med her ute om ikke denne «menyen» frister?

Det finnes flere jobber et stykke unna. Brekstad ligger en times hurtigbåtreise unna Trondheim. Eller eventuelt drøyt to timers kjøre- og ferjetur. En time med hurtigbåt, det er da ikke så ille pendlervei, eller? Vel, båten går ikke like ofte som togene mellom Oslo og Drammen. Så om du bommer på «fire-båten», må du vente til klokka 19. Og så koster den ganske mye å reise med. Og så må du komme deg til og fra ferjekaia. Og så jobber vi ofte lenger enn til klokka fire. Og så er det kanskje litt risikabelt å samle mange forsvarsansatte på en liten båt hver dag?

En dagpendler som bor i Trondheim, bruker gjerne tre timer på reising. Det er mye tid, spesielt for unge mennesker som etablerer familie. Noen holder ut i flere år, men mange klarer dette livet bare i en kortere periode. Selv om de ikke egentlig ønsker å slutte i jobben sin.

I fjor høst påsto jeg at organisasjonen som drifter F-35 er for liten, og at rammene må økes om vi skal klare politiske og militære ambisjoner for F-35. Likevel sliter Forsvaret med å lokke nok folk til de få jobbene som finnes, og vi mister mange nyansatte etter kort tid.

Resultatet er forutsigbart: Våpensystemet F-35 leverer ikke operativ evne etter forventningene. Gjennomtrekken i stillinger tyner organisasjonen enda mer, fordi vi oftere lærer opp unge arbeidstakere. Kampflyoperasjoner er komplekse, og det tar tid før nyansatte faktisk leverer resultater.

Staten har bundet store pengesummer i våpensystemet F-35 over de neste fire tiårene, og det er kostbart å utdanne personellet som holder denne «maskinen» i gang. Ifølge en RAND-rapport fra 2019, betalte US Air Force 10,2 millioner dollar per nyutdannede F-35-flyger. Med det som bakgrunn, mener jeg at våre politikere i større grad må se helhetlig på investeringen i F-35 og den regionen Forsvaret er en del av.

Hvordan kan våre politikere bidra til å realisere potensialet i våpensystemet F-35 og gjøre det til et troverdig militært maktmiddel? Jeg tror det viktigste politikerne våre kan gjøre er å knytte utkanten Ørland nærmere resten av Norge. Det må bli enklere og raskere å reise til og fra Ørland. Det betyr å gjøre seg uavhengig av værutsatte hurtigbåtruter, bilferje og slitne fylkesveier. Det må være enkelt og bærekraftig å bo i Trondheim og jobbe i Ørland, eller motsatt. Da tror jeg vi klarer å rekruttere og beholde flere dyktige kollegaer på Ørland Flystasjon over tid. Da tror jeg våpensystemet F-35 får muskler til å oppfylle de politiske forventningene og kravene som er fastsatt i våre militære planverk.

I praksis betyr dette at Ørland må knyttes til Trondheim med en god og rask bilvei som krysser Trondheimsfjorden. En slik veiforbindelse vil også være nyttig for Forsvaret med tanke på beredskap og sikkerhet: I dag er det en direkte sammenheng mellom reaksjonstiden til våpensystemet F-35 og hullete bilveier og rutetabellen for ferjene.

Norsk forsvarspolitikk balanserer mange hensyn – også distriktspolitikk. Det handler om å se helhetlig på investeringene våre. Havbruk og vindkraft er etter hvert store aktører i områdene rundt Ørland, og det bør være opplagt at også næringslivet i hele regionen vil dra nytte av bedre infrastruktur. Tanker rundt en slik veiforbindelse har eksistert i mange år, og mye planarbeid er allerede gjort i regi av selskapet Fosenbrua AS.

Det må være enkelt å arbeide på Ørlandet og bo i byen. Hvis ikke vil F-35 forbli en papirtiger: En hul organisasjon, som til tross for mange flymaskiner, ikke trener nok og ikke holder ut i krigsoperasjoner.

Dyr buss, mugg på hybelen og skjenkestopp kl. 02? Kom på Samfundet og Adressas valgdebatt med unge politikere – og politisk nachspiel med ordførerkandidatene Ranum og Raaen. Les mer her!