Norsk økonomi er nede i en bølgedal, med lavere vekst og bedrifter som sliter. Men dårlige tider betyr også rentenedgang. Danske Bank spår hele fire rentereduksjoner neste år.

I de fleste møtene jeg har hatt denne høsten, har vi på en eller annen måte kommet inn på renteøkningene fra Norges Bank. Om man driver butikk, investerer i eiendom eller jobber i en eksportbedrift, har bekymringer for renten vært sentralt i vår samtale. Derfor er det gledelig å kunne viderebringe de ferske analysene fra Danske Banks sjeføkonom, Frank Jullum. Han spår hele fire rentenedganger i 2024 og ytterligere tre i 2025. Det er riktignok litt usikkert hva som skjer nå på rentemøtet i desember, men deretter skal det ned.

Det som er mindre gledelig, er årsaken til rentekuttene. Det er rett og slett at økonomien går dårligere. Veksten faller, og arbeidsledigheten stiger moderat. Bakteppet er målet om å få inflasjonen ned, så er spenningen knyttet til om man klarer det samtidig som veksten ikke kveles fullstendig.

Danske Bank forventer en vekst i brutto nasjonalprodukt på bare 1,1 prosent i 2023, sammenlignet med 3,7 prosent i 2022. Anslaget for 2024 er også på moderate 1,1 prosent. Så lave vekstanslag indikerer at flere bedrifter vil slite og at arbeidsledigheten vil øke.

Vår prognose er en økning av arbeidsledigheten til 2,3 prosent i 2024. Selv om veksten vil ta seg opp i 2025, tror vi produktiviteten gradvis vil løftes slik at ledigheten øker noe til 2,5 prosent i 2025.

Våre prognoser er på nasjonalt nivå. Som banksjef med daglig kontorplass i Søndre Gate i Trondheim, er jeg litt mer positiv på Trøndelags vegne.

Økonomien i Trøndelag er en god blanding av offentlig og privat sektor. Dette betyr at vi ikke opplever de største oppgangene, men samtidig unngår de største nedgangene når økonomien blir usikker.

Det er stort sprik i næringslivet, med økende pessimisme i varehandelen og bygg- og anleggsbransjen. Samtidig er det optimisme i oljeservice. Andre typiske «trøndelagssektorer», som havbruk og teknologi, gjør det relativt bra om dagen.

Det er viktig at vi fortsetter å dyrke disse suksessene. Hver fjerde laks som produseres i Norge kommer fra Trøndelag. Miljøene langs trøndelagskysten er involvert i utviklingen av neste generasjons havbruksnæring og ekspanderer i hele verdikjeden. Det er oppløftende. Sammen med teknologimiljøer som har NTNU og Sintef i spissen, er jeg trygg på at Trondheim vil fortsette å ha en ledende posisjon som teknologihovedstad i årene som kommer.

Jeg tør også påstå at Trondheim kanskje er den mest spennende byen i Norge de kommende årene når det kommer til kulturliv. Vi er i ferd med å bli en mathovedstad. Vi har restauranter med Michelin-stjerner, og i kjølvannet av disse dukker det opp mange nye alternativer med høy kvalitet innen mat og drikke.

Det skjer også mye spennende på kulturfronten, noe som Nye Hjorten Teater & Posten Moderne Museum er et bevis på. I 2024 skal vi arrangere Bocuse d'Or Europa, en av verdens mest prestisjefylte kokkekonkurranser. Og ikke minst, ski-VM kommer tilbake til Granåsen i 2025. Alt dette vil trekke mye oppmerksomhet og mennesker til byen, noe som igjen vil føre til vekst.

Tilbake til norsk økonomi og rentenivået. Selv om vi forventer fire rentenedganger i 2024 og ytterligere tre nedganger i 2025, er det fortsatt stor usikkerhet knyttet til om vi får en soft eller hard landing. Da er det en trøst at Trøndelag som regel ikke er med på de største nedturene i norsk økonomi. Dessuten vil optimismen og alle initiativene i Trondheim være en stor styrke for oss de neste årene. Vi holder ut.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!