Jeg jobber i Barne- og familietjenesten, omsorgsenheten. Min jobb er oppfølging av barn plassert i fosterhjem. I forrige uke kom jeg over en video fra Trondheim kommune. I videoen spør ordfører Kent Ranum om seeren kan tenke seg å bli fosterhjem. Han kaller seg «fosterhjemsambassadør».
Videoen gjorde meg mer enn opprørt. En kan si mangt og mye om hvordan budsjettene ser ut i kommunen, men at Ranum kaller seg «fosterhjemsambassadør» den samme uken jeg befinner meg på et overtallighetsmøte sammen med mine kolleger i Barne- og familietjenesten, gir ingen mening.
Derfor har jeg veldig mange spørsmål til deg, Kent Ranum.
Videoen har en spennende innfallsvinkel. Jeg synes jeg oppfatter at du mener at å være pappa er den viktigste jobben du har, på tross av den spennende CV-en din. Det synes jeg er bra.
Jeg synes også at jeg registrerer at du oppfordrer folk til å bli fosterhjem. Det synes jeg også er bra, men så blir jeg litt overrasket likevel, fordi det er jo ikke sant at du synes at barnevern er så innmari viktig, er det?
Korriger meg gjerne hvis jeg tar feil. Jeg vet nemlig at du, sammen med de andre politikerne våre, har regnet ut at Barne- og familietjenesten har et merforbruk på mange millioner for 2024. Dere sier vi må spare, vi må nedbemanne.
Vi må gjøre mer, med færre folk, og det skal vi gjøre «godt nok» – helt i trå med den nye barnevernsloven. Du gjør ikke dette lett for oss, må jeg si.
I tillegg så står du altså der, på kommunens flotte Facebook-side, og reklamerer for fosterhjem.no. Det er her det interessante aspektet kommer inn. Vet du hva som skal til (bortsett fra rause folk med store hjerter) for at en fosterhjemsplassering skal være vellykket? Det er god, faglig, veiledende og støttende oppfølging fra barnevernstjenesten.
Og vet du hva som skal til for å gi god, faglig, veiledende og støttende oppfølging fra barnevernstjenesten? Det er først og fremst en god relasjon.
Vet du hva som skal til for å få til en god relasjon? Det er tid. Tid til fag, tid til barna, til foreldrene og til fosterforeldrene, tid til å bygge et stillas rundt de mest sårbare vi har i samfunnet vårt.
Med nedbemanning så blir det mindre tid. Mye mindre tid.
Jeg må si at når jeg så denne videoen, så tenkte jeg at det var som å se Geir Moen komme sprintende inn på et rehabiliteringssenter for mennesker som har amputert en fot og si: – Hei folkens, det viktigste i livet er å kunne gå på to bein, jeg oppfordrer dere alle til å prøve, til å gi det en sjanse! Men, dere må klare det UTEN hjelp!
Det er ikke lett å ta deg på alvor, ordfører Ranum, når du på én side sier: Barnevernet må spare og nedbemanne, de mest sårbare barna og familiene våre er ikke verdt satsing. Mens du på den andre siden sier: Tut tut, bli fosterhjem, vær raus!
Det hjelper kanskje ikke å samvittighets-shame folk til å bli fosterhjem med en sånn video, når du og kollegene dine ikke har tenkt å satse på oppfølgingen av dem?
Jeg vet jo ikke, men jeg håper at du selv kjenner på at dette ble for dumt.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!