Det har i den siste tiden vært flere leserinnlegg og lederspalter som har viet sin plass til tilbudsstrukturen i Trøndelag fylkeskommune. Det har vært et stort engasjement og mange følelser i sving, noe vi hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet Trøndelag har full forståelse for.
Vi er også bekymret. Men kampen om ressursene i Trøndelag fylkeskommune handler om mer enn bare tilbudsstrukturen. I økonomiplanen som er lagt fram for politikerne legges det opp til betydelige kutt på utdanning.
Utdanning er et politisk ansvar. Politikerne kan vedta en mer praktisk skole, et karakterbasert skoleopptak, å styrke laget rundt eleven eller en mobilfri skole. De kan også vedta en målsetting om 100 prosent gjennomføring i videregående skole.
Det de ikke kan gjøre er å forvente økt gjennomføring, et styrket lag eller en mer praktisk skole og samtidig kutte i budsjettene til skolen. Politikerne må ta noen tøffe valg denne høsten. Utdanning koster faktisk penger.
Forslaget som ligger på bordet fra fylkesdirektøren er et kutt i utdanning på 91 millioner i 2024 og 123 millioner i 2025. Disse kuttene er så store at det ikke finnes gode måter å gjennomføre de på.
Det vil ha betydelige konsekvenser for utdanningstilbudet i Trøndelag på en eller annen måte. Sannsynligvis vil disse omfattende kuttene også medføre en sentralisering av skoletilbudet i Trøndelag.
Generelle kutt i den økonomiske ramma til skolene, det som gjerne kalles «ostehøvelkutt», er noe de videregående skolene har god kjennskap til. Det har i flere år vært ostehøvelkutt i budsjettene til skolene. Dette har fått noen uheldige konsekvenser:
Det er tilfeller hvor én lærer underviser i flere fag i ett og samme klasserom. Skal vi ha flere fag inn i samme klasserom samtidig?
Det er yrkesfagsklasser som slås sammen i fellesfag. Dette betyr at de må ha for eksempel norsk sammen selv om læreplanen sier at faget skal tilpasses yrkesfaget eleven har. Lærerne kommer i en skvis – hvilket yrkesfag skal de tilpasse undervisningen til? Skal vi ta mindre hensyn til læreplanene?
Ifølge en undersøkelse Utdanningsforbundet Trøndelag gjennomførte tidligere i høst viser at 85 prosent av våre medlemmer i Trøndelag opplever at de allerede i dag ikke har nok tid til å utføre kontaktlæreroppgavene som de er satt til å gjøre. Skal vi ha mindre kontakt med elevene? Skal vi ha mindre skole-hjemsamarbeid?
Flere plasstillitsvalgte er bekymret over at det i økende grad ikke settes inn vikarer for lærere ved behov. Konsekvensene av dette er blant annet at elever ikke har kvalifiserte lærere i undervisningen. Skal vi ha enda mindre vikarbruk? Skal vi ha enda flere lærerløse timer?
Vi vil minne fylkespolitikerne på at de har arbeidsgiveransvaret til de ansatte i fylkeskommunen. Selv om de naturlig nok har delegert mye av personalansvar og oppfølging av ansatte til fylkesdirektøren kan de aldri delegere bort selve arbeidsgiveransvaret.
De foreslåtte kuttene vil gi uheldige konsekvenser for de ansatte. Mange ansatte er bekymret for sin egen jobbsituasjon for neste skoleår, noe som fører til uro og stress. Dette kan få konsekvenser for arbeidsmiljøet, og føre til økt sykefravær og økte kostnader.
Det handler også om de som blir igjen. Når lærere får flere oppgaver, og større ansvar, samtidig som rektorene må kutte i utgifter, gir dette ytterligere belastning på ansatte. Vi frykter at flere lærere og ledere vil se seg om etter andre yrker.
Politikerne står nå ovenfor et verdivalg. Et verdivalg som vil ha konsekvenser langt utover den perioden de er valgt for.
De kan velge å satse på utdanning og kompetanse for ungdom i Trøndelag. Trøndelag er en stor geografisk region med mange ulike behov som fordrer et godt tjenestetilbud.
Alle som medvirker til det gode tjenestetilbudet, har startet i skolen. Vi trenger gode historieskapere også i fremtiden.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!