Adresseavisen Lederartikkel

Hva skal til for at en etterforskning blir henlagt? Hvorfor fant ikke politiet nok beviser? Hvor høyt prioriterte de saken? Slike spørsmål er det vanligvis vanskelig for norsk presse å få svar på.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Retten til innsyn er svært begrenset, og gis bare unntaksvis. Ett slikt unntak ble gjort da Adresseavisen fikk innsyn i etterforskningen av forretningsvirksomheten til Trondheims tredje rikeste mann, Francis Hay. Det vi fant, viser hvor viktig det er at offentligheten i større grad enn i dag får innsyn i politiets arbeid.

Våre reportasjer har sørget for en viktig offentlig debatt om myndighetenes vilje og evne til å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Lederen for byggebransjens Uropatrulje i Trøndelag, Vidar Sagmyr, har blant annet etterlyst en lovendring som gjør det lettere for de ulike etatene å utveksle informasjon. Regionleder i LO Trøndelag, Kristian Tangen, mener saken viser at «useriøse arbeidsgivere har et altfor stort handlingsrom for å ikke bli straffet».

Som jusprofessor Ragna Aarli skrev i sin utredning om innsynet i straffesaksdokumenter, har politiets begrunnelse for hvorfor en sak blir henlagt «offentlig interesse av flere grunner». Slik kan pressen blant annet undersøke om terskelen for henleggelser er for lav, om etterforskningen var grundig nok, og om politiet har de ressursene som trengs.

I dag kan pressen blant annet få innsyn i politiets dokumenter dersom formålet er å kontrollere hvordan politiet og påtalemyndigheten bruker og fordeler sine ressurser. Men det er unntaket. I utgangspunktet har ikke pressen en gang rett til å se innstillingen som ligger til grunn for vedtaket om henleggelse. Aarli foreslo en lovendring som vil gi pressen rett til innsyn her. Utredningen hennes, som ble levert i 2021, har tilsynelatende havnet i en skuff i Justisdepartementet. Også i juridiske kretser møtte de mange forslagene om betydelig større åpenhet i straffesaker stor motstand.

Det er skuffende. Politi og påtalemyndighet er avhengige av folkets tillit. Om offentligheten ikke får vite hvorfor en sak blir henlagt, blir det ikke bare vanskeligere å stole på politiets vurderinger. Det blir også vanskeligere å ha en ærlig og åpen debatt om politiets ressurser og prioriteringer. Det taper alle på.