Adresseavisen Lederartikkel
Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

I budsjettforhandlingene på Stortinget fikk SV gjennomslag for å øke barnetrygden med 200 kroner i måneden for barn mellom seks og atten år. Når alt fra mat til fritidsaktiviteter blir dyrere, forstår vi ønsket om å gi familiene mer å rutte med. Samtidig krever den sikkerhetspolitiske situasjonen enorme økninger i forsvarsbudsjettene framover. Derfor mener vi det er feil prioritering å bruke to milliarder kroner i året på økt barnetrygd for alle.

Vi er uenige med dem som mener barnetrygd for alle, uavhengig av inntekt, har gått ut på dato. Universelle velferdsordninger, som gis til alle i en gitt gruppe uavhengig av inntekt, er bærebjelken i den norske velferdsstaten. At både fattig og rik har rett til offentlig finansiert skolegang og helsehjelp, styrker både kvaliteten i tjenestene og folks vilje til å betale skatt. Alle bidrar. Alle får.

Men i økonomisk usikre tider må politikerne tenke seg godt om før de forplikter seg til varige økninger av velferdstjenester som binder opp store summer i budsjettene i lang tid framover. Norske politikere har lenge snakket om at i årene som kommer blir det slutt på å si ja til alt, det blir tøffere prioriteringer. Nå er «årene som kommer» her. Om vi skal være i nærheten av å nå klimamålene og samtidig bygge ny, grønn industri, kreves store statlige investeringer. Ikke minst vil den nødvendige opprustningen av Forsvaret koste dyrt. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen la forrige uke fram sine fagmilitære råd. Ifølge han er det nødvendig å øke bevilgningene til forsvarssektoren med rundt 8 milliarder kroner i året fra 2025 til 2031. Summene som nevnes i debatten er så store at det er lett å bli fartsblind. Åtte milliarder er altså 8000 millioner kroner. I året. Og dette er ikke det samlede forsvarsbudsjettet, men økningen. Forsvarssjefer pleier sjelden å få viljen sin fullt ut, men krigen i Ukraina har ført til at et bredt flertall på Stortinget er enige i at Norges forsvarsevne må styrkes. Skal de innfri det løftet, må de bruke store summer. Og knipe igjen andre steder.

Selvsagt betyr ikke det at politikerne skal gi opp kampen mot økte forskjeller. Men i møte med dyrtid, er ikke økte kontantutbetalinger til alle, uavhengig av inntekt, nødvendigvis det mest treffsikre grepet.