Betyr ikke sommerferie ferie? Det har det i alle fall ikke gjort for meg. Som ung voksen skal du aller helst jobbe hele sommeren, dra på fire festivaler, fylletur til Gran Canaria med vennegjengen, familieferie og ikke minst roadtrip med innlagte toppturer. To måneder skal plutselig romme tre år med opplevelser. Det er en kabal som ikke går opp.
Kan vi vær så snill å bytte ut FOMO «fear of missing out» med JOMO «joy of missing out»? I flere år måtte jeg være med på absolutt alt. Oppleve så mye som mulig, på kortest mulig tid. Det endte vel og merke med en skikkelig smell 1000 meter over havet og med mange kilometer igjen til bilen. Jeg ble sykmeldt fra sommerjobben og endte opp med å stirre uforstående ut i lufta. Jeg kunne ikke fatte hvordan det var mulig å bli så tom og sliten, midt i selveste sommerferien. Hadde jeg ikke gått på den smellen og skjønt at tempoet ikke kunne fortsette, så måtte jeg nok ha hatt en ferie etter ferien.
Det er dumt at det måtte en fjellvegg i fleisen til for å se mine begrensinger. Men bra var det uansett. Jeg kunne bli så inn i hampen skuffet hvis jeg ikke rakk den majestetiske fjellturen, eller hadde arbeidshelg under den artigste festivalen. Men er det ikke akkurat derfor jeg har blitt utdelt et (forhåpentligvis) langt liv? Vi har vel relativt god tid til å oppleve akkurat det vi vil? Alt må med andre ord ikke presses inn i en stakkars sommerferie.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Feriepresset er kanskje verre enn på lenge