For å følge opp Høyesteretts avgjørelse og ivareta hensynet til samisk kultur må hele eller deler av vindparkene på Fosen tas ned og tilbakeføres. Det bør regjeringen avklare allerede nå. Bildet er tatt fra Levikmyra, på gården i Lysøysundet der jeg vokste opp, og i horisonten til høyre rager vindmøllene flott mot blå himmel over Storheia.
Etter Høyesteretts avgjørelse høsten 21, slo det meg som et stort paradoks at jeg har gått 12 år på skole i nærmiljøet til Storheia, men jeg kan ikke huske en eneste skoletime hvor sørsamisk kultur var tema. Jeg tar forbehold om at jeg selvsagt har glemt mye etter så mange år. Jeg har spurt et par andre som sier det samme.
Demonstrantene skaper Norges-historie
Kanskje var det ikke så overraskende at staten gikk på en smell i Høyesterett? Hvordan skulle lokale og nasjonale myndigheter og kraftselskaper forstå hva dette handlet om når sørsamisk kultur er usynliggjort i utdanningen?
Og nå skal aksjonistene snart fjernes fordi de sperrer inngangen til min gamle arbeidsplass, Olje- og energidepartementet. Statsforvaltningen må fungere og det er riktig at de fjernes.
Men de har et viktig budskap. Og når jeg hører Terje Aasland, kjenner jeg igjen den departementale tonen fra saker der hvor viktige sektorinteresser og juridiske detaljer forenes til en beinhard forsvarsmur. Begreper som «kunnskapsgrunnlag» og hva «Høyesterett egentlig har sagt» blir brukt til å lede en beslutning ut i en prosess som i et forhandlingstaktisk perspektiv kan lede til best mulig resultat for sektorens interesser. Og energiforsyning er viktig.
Terje Aasland sin kyniske plan for Fosen-saken
Men noen ganger må politikken også ta klare valg, og noe viktig må vike for at urett skal rettes opp. Og denne gangen går uretten dypere, fordi det står i en historisk sammenheng som til våren skal brettes ut i en egen nasjonal utredning som viser en skamplett i den norske statens historie.
Da må politikerne heve seg over sektorinteresser og juridiske detaljer og være nettopp det, politikere som styrer land og folk, og som tar avgjørelser.
Da vindmøllene kom endret de utsikten fra stuevinduet. Det gjør meg ingenting. Jeg har også benyttet meg av muligheten som de nye veiene i parken har gitt til endelig å kunne løpe fra Austdalen i Åfjord og helt hjem. Vindmøller er ren energi, men de må plasseres på riktig sted.
Vi har usynliggjort en kultur og gradvis tøyd strikken for hva den kan tåle. Prisen er kanskje vindmøller til milliarder. Men det er ingen andre å skylde på, og noen må faktisk ta ansvaret.
Dette innlegget ble først publiser på Facebook. Gjengis med tillatelse.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vi blir her. Vi rører oss ikke
Jeg har trua!
Uholdbart at Fosen-saken ikke er løst