Kristian Tangen  Regionleder LO Trøndelag

For mange trøndere vil årets julefeiring virke uoverkommelig. Når forskjellene øker og velferdsstaten ikke strekker til, er vi på feil spor.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Mange trøndere får hjelp på utsiden av velferdsstaten. Et innblikk i det fikk jeg nylig til Matsentralen i Trøndelag. De gir overskuddsmat til ideelle organisasjoner, som deler maten ut videre til flere tusen trøndere. Det skremmende var at de fortalte at det stadig blir flere som søker deres hjelp. Matsentralen gjør en formidabel jobb med et økende samfunnsproblem.

Ifølge en ny undersøkelse fra Fafo er det småbarnsforeldre, enslige, flyktninger, og andre grupper som søker hjelp. Det er flere grunner til at de oppsøker matutlevering. Samtidig viser tall at en stor overvekt av dem står utenfor arbeidslivet. Kun tre prosent er i fast hel stilling, noen flere i deltidsstillinger. Det store flertallet befinner seg utenfor arbeidslivet og er tilknyttet Nav. En SIFO-rapport (september 2023) viser at én av fem husstander har økonomiske utfordringer.

Arbeid er det aller viktigste redskapet mot fattigdomsbekjempelse. Det gir inntekt til den enkelte, skatteinntekter til velferd og er nøkkelen til inkludering. Over flere tiår har arbeidslivet hatt enkel tilgang til utenlandsk arbeidskraft, noe jeg er sikker på har forsømt arbeidet med inkludering. I Trøndelag står over 50 000 i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Samtidig ropes det etter mer kompetent arbeidskraft. Her har arbeidsgiverne selv et særlig ansvar. Ikke alle, men en betydelig andel av de som i dag står utenfor, kan ta del av arbeidslivet.

Jeg har en konkret utfordring til trøndersk arbeids- og næringsliv. Kan deres virksomhet bidra til at flere som står utenfor arbeidslivet, blir inkludert. Kan for eksempel neste rekruttering skje med tanke på at vi skal inkludere flere trøndere som i dag står utenfor. Dette er ingen kvikk fiks, men krever både offentlige og private arbeidsgivere som tar et større samfunnsansvar. Vi vet at mange av de som står utenfor, ønsker å jobbe, men at de trenger ulike tilrettelegginger. Andre trenger kompetansepåfyll. Her har vi en unik mulighet til å få flere trøndere i arbeid om vi tar et felles ansvar. Arbeid til alle må alltid være jobb nummer én.

Samtidig er vi i alle deler av livet avhengig av offentlige ytelser. Noen hele livet, de aller fleste i perioder. Det skal gi tilstrekkelig inntektssikring for et verdig liv. Når flere tusen trøndere står i det som omtales som «matkø», må vi spørre oss om velferdsstaten løser de oppgaver den skal. Har vi egentlig anerkjent et økende samfunnsproblem som vokser fram ved siden av velferdsstaten? Selv tror jeg ikke vi har det.

De siste årene har Norge fått flere hundre nye milliardærer. Det er ikke et problem i seg selv at noen blir ekstremt rike, men problemet er at samtidig øker de økonomiske forskjellene og at noen blir fattigere. Ingen er tjent med at andelen fattige er økende. Det bidrar til sterkere interessemotsetninger som vil skade norsk økonomi. Den norske samfunnsmodellen har i moderne tid stabilisert landet vårt for store forskjeller med uro og klassekamp. Det er ingen selvfølge at limet i samfunnet vil holde om de økende forskjellene slår rot.

Det er behov for å anerkjenne samfunnsutfordringen som vokser opp på siden av velferdsstaten og bekjempe de økende forskjellene. Ingen skal måtte stå med lua i hånda. Løsningen ligger i arbeid til alle og en velferdsstat med offentlige ytelser som sikrer en anstendig inntektssikring for alle.

ADRESSA-FROKOST: Fredag 1. desember inviterer Adresseavisen til frokostmøte om krigen i Midtøsten. Adresseavisens Jonas Skybakmoen intervjuer forfatter og historiker Marte Heian-Engdal. Les mer her.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!