Natos generalsekretær var krystallklar da han ble intervjuet under Arendalsuka: Ukraina, og bare Ukraina, avgjør når forutsetningene for forhandlinger med Russland er på plass.
Den viktige avklaringen kom etter at Natos stabssjef vekket oppsikt under et tidligere arrangement i Arendal. Der sa Stian Jenssen at en mulig løsning på krigen kunne være at Ukraina gir opp territorium i bytte mot medlemskap i Nato.
Jenssen har selv sagt at uttalelsen kom skjevt ut. En toppbyråkrat i Nato bør vokte seg vel for offentlig høytenkning om mulige scenarier. I Russland ble uttalelsen misbrukt som bevis på at Vestens støtte til Ukraina er på vikende front. I Ukraina var reaksjonene sterke. Derfor var det viktig at Jens Stoltenberg gjentok budskapet om at kun Ukraina kan bestemme når forhandlinger kan finne sted.
Andre viser til krigens grusomheter og mener Ukraina må gi fra seg land i bytte mot fred. Ja, alle kriger ender ved et forhandlingsbord, men det er på slagmarken utfallet av de forhandlingene avgjøres. - Natos holdning er uendret. Militær støtte til Ukraina er veien til fred, slo Stoltenberg fast i samtalen med Harald Stanghelle.
Han kom også med en sterk advarsel til dem som mener Vesten må forstå Kremls krav om kontroll i egne «interessesfærer». Vi er enige med Stoltenberg når han minner om at en slik tankegang vil være livsfarlig for et lite land som Norge.
Det er også verdt å merke seg at enkelte på venstresiden som i dag viser forståelse for Russlands ønske om å kontrollere egen «bakgård», med rette var sterkt kritiske til USAs innblanding da latinamerikanske land ønsket sosialisme under den kalde krigen.
Russlands mål er full kontroll over nabolandet. Vi må ikke forveksle nederlag med fred, minnet Stoltenberg om. Om Russland legger ned våpnene, slutter krigen. Om Ukraina gjør det samme, slutter Ukraina å eksistere.