Vi har i det siste sett et par tilfeller der fastleger har blitt fratatt muligheten til å sykmelde sine pasienter. Det kan være gode grunner til at det har skjedd.
For med verdens kanskje beste tillitsbaserte system for å unngå personlige tap ved å være borte fra jobben, må både leger og pasienter forstå og følge regelverket. Det er ikke sykt vanskelig heller.
I løpet av et år mottar Nav kontroll i underkant av 100 tips om sykemeldingspraksis som muligens ikke er i tråd med gjeldende regelverk. Det er ikke mange, og det vitner om at vårt tillitsbaserte system forvaltes på en god måte av helsevesenet – og spesielt av fastleger over hele landet.
Vi ser også at i de tilfeller der det er brudd på samfunnskontrakten mellom lege og oss, blir det slått stort opp i media. Igjen tyder det på at det heldigvis er sjelden at Nav går til dette skritt. Grunnlag for å frata en lege muligheten for å skrive ut sykemeldinger i kortere eller lengre perioder skal være solid.
Han lover friskere ansatte. Det er lettere sagt enn gjort
Leger vet når de skal skrive ut sykmelding og når de må be pasienten finne en annen løsning for å få løst sitt behov. Hvis en lege sykmelder pasienten fordi vedkommende har en syk svigermor eller må ta vare på en syk venn, er dette utenfor forutsetningene for å gi en sykmelding – og det vil normalt være utenfor retningslinjene. I stedet kan pasienten søke om velferdspermisjon fra arbeidsgiver eller omsorgsstønad fra kommunen – hvis det er snakk om pleie. Det vet legestanden, men sannsynligvis ikke alle pasienter.
Det samme gjelder sorg. I utgangspunktet kvalifiserer verken kjærlighetssorg eller sorg ved noens bortgang til en sykmelding. Men, sorgen kan gå fra nettopp det til en sykelig lidelse, som kvalifiserer til sykmelding.
Sosiale eller økonomiske problemer er heller ikke sykdommer. De er problemer som må løses. Sannsynligvis er ikke en sykmelding eller legebesøk for den saks skyld riktig medisin. Å få hjelp av riktige instanser eller rådgivere, kan derimot bedre både problemet og opplevd sykdom.
I bedriftshelsetjenesten opplever vi daglig ønsker om sykmelding. Mange av dem er reelle. For noen er de en enkel vei bort fra jobben og inn i en modus for å fokusere enten på en omsorgsoppgave eller på sin egen situasjon. Det er ikke riktig medisin.
Både legene og vi som pasienter har et felles ansvar for at sykmeldinger kun blir brukt når det er innenfor regelverket. Feilaktige sykmeldinger påfører arbeidsgiver kostnader for sykdom som ikke eksisterer. Der velferdspermisjon med eller uten lønn skulle vært løsningen, ble det heller sykedager på arbeidsgivers bekostning.
En annen faktor å ta med seg er at feilaktige sykmeldinger sykeliggjør befolkningen. I tillegg til å ramme pasientens arbeidsgiver økonomisk, får pasienten en p-diagnose, diagnoser på psykisk sykdom, som ikke er reelle. Dermed får vi i utgangspunktet friske individer med diagnoser på psykisk sykdom.
– Jeg stemmer på politikk, ikke person
Som pasient tenker man at det er helt uproblematisk. Problemet er jo løst, jeg slipper å jobbe. Dessverre kan det få konsekvenser i ettertid. Hvis man skal tegne helseforsikring enten privat eller gjennom arbeidsgiver kan psykiske lidelser bli unntatt forsikringen, fordi man har en historie med nettopp denne type lidelser.
For oss som pasienter er det viktig å tenke på at fastlegenes jobb ikke er å kun tilfredsstille oss, selv om vi ofte kan tenke nettopp det. Fastlegen er den viktigste komponenten i vårt fantastiske sykelønnssystem. Og en viktig forutsetning er at de evner å avvise pasienter som har utfordringer som ikke er av helsemessig karakter. Det kan være vondt som pasient å oppleve dette, men det er et gode for oss alle.
Før vi oppsøker legen neste gang med problemer som ikke er medisinske, kan det være smart å sjekke om andre løsninger er bedre. Det er den beste forsikringen for å beholde vårt tillitsbaserte system også fremover.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!