Merete Forseth Phd-stipendiat og fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling
Hilde Talseth Administrerende direktør i Norsk Kylling
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

De grusomme avsløringene i Uppdrag granskning viser hvorfor hurtigvoksende kyllingtyper ikke hører hjemme i norsk matproduksjon. De viser også hvorfor vi trenger et nytt regelverk og mer åpenhet i bransjen.

For selv om det er mange faktorer som påvirker dyrevelferden til kyllingene, er det ingen tvil om at den viktigste faktoren er kyllingtypen vi bruker.

Både norske og internasjonale studier viser at kyllinger som vokser saktere er friskere, leker mer, og utøver mer av sin naturlige adferd, enn hurtigvoksende kyllinger.

I mange år har bransjen vært klar over utfordringene med kyllinger som er avlet for hurtig vekst. Derfor byttet også Norsk Kylling til en mer saktevoksende kyllingtype allerede i 2018. Det er ingen tvil om at overgangen har gitt bedre dyrevelferd.

Hva mener du? Delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

Artikkelen Merete Forseth publiserte i Nature Scientific Report tidligere i år dokumenterer også det. Kyllinger som vokser saktere, har 59 prosent lavere sykdomsforekomst, og for hjertelidelser er forskjellen på hele 77 prosent.

Studien viser at mange hurtigvoksende kyllinger får hjertesvikt fordi de vokser for fort. Når veksten skjer for raskt, klarer ikke hjertet å henge med på behovet til musklene og kroppen ellers. Det fører til at mange kyllinger lider unødvendig, blir syke og ikke kan brukes som mat.

For kyllingproduksjon i Norge er dette viktige funn. Hvis alle produsentene i Norge hadde lagt om til en mer saktevoksende type, hadde Norge trengt ca. 8 millioner færre kyllinger per år for å produsere samme mengde kjøtt. Tenk på hva dette utgjør for dyrevelferd og matsvinn i matproduksjon.

For tilliten til det vi driver med, trenger også bransjen mer åpenhet. Ingen er tjent med at media eller andre som vil lære om hvordan vi produserer kylling, møter stengte dører.

Derfor åpner vi også dørene våre for alle som vil lære. Vi er stolte av måten vi produserer kylling på, og er trygge på at det vi gjør tåler dagens lys. Vi opplever også at forbrukeren er opptatt av hva de spiser, og mener at vi har et ansvar for å vise dem hva de faktisk kjøper i butikkhyllene.

Vi håper også at regjeringen tar sin del av ansvaret, når Norge nå skal få en ny dyrevelferdsmelding. Vi mener at regjeringen må stramme inn regelverket, og kreve at alle går over til en mer saktevoksende kyllingtype. Til sammenligning har flere land i EU allerede innført forbud mot hurtigvoksende kyllingtyper.

For om ambisjonen er at Norge skal være ledende på dyrevelferd, er det umulig å komme utenom kyllingtypen vi bruker.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe