Klarer du å se for deg at de ansatte på skolen til barnet ditt, NAV-saksbehandleren eller fastlegen din snakker et helt annet språk enn deg?
Sånn er hverdagen for mange nordmenn.
Da kan de vel bare bruke tolk, tenker du kanskje?
Vår forskning på minoritetsspråkliges erfaringer med tolking i møte med det offentlige Norge, viser at det ikke er så enkelt. Det finnes fortsatt mange krevende hverdagsbarrierer for de som snakker samisk, tegnspråk eller et annet minoritetsspråk.
Prøv å se for deg følgende situasjoner:
* Tolken som skal hjelpe deg i møte med politiet, snakker egentlig ikke ditt språk, bare noe som ligner. Dere sliter med å forstå hverandre.
* Det er ingen tilgjengelige tolker som kan bli med deg på møtet hos NAV.
* Den som skal tolke i møtet med barnevernet er noen du vet du har mange felles bekjente med. Hva om taushetsplikten ikke blir overholdt?
* Legen din velger å ikke bestille tolk, fordi du «snakker jo så godt norsk», men selv synes du det er vanskelig å formulere deg klart og er usikker på om du får med deg alt.
Anne B. Ragde tenker bare på seg selv
Og når det endelig er en tilgjengelig tolk tilgjengelig, på plass i rommet eller over telefon, opplever du at «tolken er litt overfladisk, at han ikke tolker alt. Og at tolken holder på med andre ting i mellomtiden».
Alt dette er helt reelle eksempler og historier vi i NTNU Samfunnsforskning har fått presentert i arbeidet med den nye forskningsrapporten Minoritetsspråkliges erfaringer med tolking i møte med det offentlige.
Det er nylig innført en ny tolkelov i Norge. Nå har alle i det offentlige plikt til å bruke kvalifisert tolk når bruker og ansatt ikke har et felles språk. På oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har vi undersøkt hvordan minoritetsspråklige opplever å bruke tolk i møter med det offentlige. Kunnskapen skal brukes i innføringen av den nye tolkeloven, og sikre likeverdige tjenester for minoritetsspråklige i Norge. Svarene vi fant var ikke bare oppløftende. Selv om mange minoritetsspråklige får god hjelp, løser ikke tolken automatisk alle problem.
Gjennom å intervjue mennesker med tegnspråk, nordsamisk eller nyere minoritetsspråk som morsmål, har vi avdekket hvor mange utfordringer som oppstår når de skal kommunisere via tolk.
Hverdagen kan være svært krevende. Og noen ganger kan det stå om liv.
Når personer med LHBTIQ+-bakgrunn har behov for tolk, kan tillit være helt avgjørende. De må ha tillitt til at tolken kan språket, og er ærlige nok til å si fra om de ikke forstår. De må også ha tillitt til at tolken ikke går på bygda og forteller videre hva som er blitt sagt.
Samtaler som belyser kjønnsidentitet og eller seksuell orientering er særlig utfordrende fordi dette ofte er så tabubelagt. Det er avgjørende at taushetsplikten overholdes. Mange kommer fra en kultur der de kan bli fengslet eller drept på grunn av sin seksuelle orientering. Ofte er dette også selve grunnlaget for å søke asyl.
Slik vil vi ikke ha det i byen vår
Vi har kommet med åtte anbefalinger i vår nye rapport. Disse kan vi koke ned til fire helt avgjørende punkt: Kompetanse, tilgjengelighet, tillit og rettssikkerhet.
I tillegg til at tolken må være tilgjengelig, ha tospråklig kompetanse og forståelse for hvordan det skal tolkes, bør både brukeren og tjenestepersonen ha kunnskap om hvordan en tolket samtale foregår. Det kan være så grunnleggende som å være klar over at en tolket samtale tar lengre tid enn en vanlig samtale når en tredjepart skal fungere som mellomledd i samtalen mellom lege og pasient. En ordinær legekonsultasjon på 15 minutter holder ikke.
Innføringen av en ny tolkelov er et viktig fremskritt. Da vi lanserte rapporten under et stort arrangement på Digs i april, sto ordfører Rita Ottervik for åpningen.
Selv var jeg redaktør for en bok om tolketjenesten i Trondheim kommune, utgitt i 1990. Det er skremmende å se hvor mange av historiene fra den gang som er ganske like de vi hører i 2023.
Det er fortsatt mye å jobbe med. Jeg minner om de fire hovedpunktene hvor vi ser utfordringer i rapporten:
Kompetanse
Tilgang
Tillit
Rettssikkerhet
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Disse etiske dilemmaene kan vi ikke overse
Trondheim er ikke for alle
Dårlig førsteinntrykk til unge jobbsøkere