Enten vi opplever hets på en fotballkamp eller i et kommentarfelt, har vi plikt til å støtte den som blir utsatt for hat.

Opplever vi at noen rundt oss blir mobba, trakassert eller dårlig behandlet på andre måter, er vi oppdratt til å si ifra. Alle skal oppføre seg ordentlig mot medmennesker. Men ryggmargsrefleksen er ikke like kontant når vi er vitne til elendig oppførsel i kommentarfeltet. Trykket mot skeive på nett har vært eksplosivt de siste årene. Det krever at flere av oss aktivt tar til motmæle. Minoriteter som blir utsatt for hat, må støttes og trygges – ikke møtes med likegyldighet.

Fredag startet pridefeiringa i Trondheim. I ei uke er det duket for opptog, debatter, fest og filmvisning. Blant annet arrangeres det en samtale om en ny rapport fra Amnesty og Fri. Den viser en eksplosiv økning av hets mot skeive på nett. Særlig er det transpersoner som får hard medfart i kommentarfeltet. Undersøkelsen baserer seg på hundretusenvis av ytringer fra Facebook og Twitter i Norge de siste fem årene. Pride blir ofte framstilt som farlig. De hardeste kritikerne mener bevegelsen er en radikal ideologi, spesielt rettet mot barn og unge. Heising av prideflagg på offentlige flaggstenger er spesielt kontroversielt, og skapte mye debatt og reaksjoner i kommentarfelt både i 2021 og 2022. Samtidig synker andelen meldinger med støtte og positiv holdning til pride.

Pride har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Når temaet har fått større plass, er det ikke overraskende at flere engasjerer seg. Debatt er bra. Folk er i sin fulle rett til å mene noe om både flaggbruk, kjønnsidentitet og pridefeiring. Men det legitimerer ikke manglende folkeskikk, trakassering og hat i kommentarfeltet. Det tøffe ytringsklimaet fører til at færre orker å delta i ordskiftet. Det gjør debatten dårligere. Ekskluderingen er ikke minst diskriminerende.

Hatet krever at alle som støtter retten til seksuell frihet og mangfold, også viser støtte i ord og handling. Det er vel og bra at bedrifter pynter logoen i regnbueflagget og at privatpersoner bruker det som bakgrunnsbilde på Facebook. Enda viktigere er det å følge opp solidariteten i praksis, enten vi er vitne til hets under en fotballkamp eller i en debattråd på nett. Som storsamfunn er vi forpliktet til å stå opp for personer og grupper som er utsatt. Det skal være trygt å være den du er.