Granåsen idrettspark er i ferd med å bli et flott anlegg. Det er lagt ned betydelige ressurser for å få dette til.
Det er en selvfølge at anlegget må brukes også etter VM. Det etterspørres nå en plan for dette. At det må jobbes for å få opp en slik plan er innlysende, men det er uklart hvem som får/tar ansvaret for at dette skjer. VM-selskapet som sådant oppløses idet VM er over, så dette selskapet skal/kan ikke ha noen rolle. Kommunedirektøren i Trondheim ser for seg et nytt selskap bestående av VM-eierne: Norges Skiforbund, Sør-Trøndelag skikrets og Trondheim kommune. Han nevner i denne sammenheng det sovende selskapet Granåsen Aktivum som en mulighet. Det er også viktig å være klar over at det er nye idretter (i tillegg til ski) som er på vei inn i det som nå kalles Granåsen Idrettspark.
Etterbruksplanen for idrettsparken bør ta hensyn til dette.
Manglende VM-plan i Trondheim: – Rart at dette ikke er på plass
Historien viser hvor ille det kan bli
Skileder etterlyser Trondheim-plan: – Det haster virkelig
Skikretsleder Torbjørn Mæhlumsveen mener ifølge Adresseavisen at Trondheim har fått et anlegg i verdensklasse. Det er brukt masse penger som kun kan rettferdiggjøres via aktiv fremtidig bruk for alle. Han fremhever folkehelseperspektivet og arrangementer som er viktige for byen, skisporten og rekrutteringen.
De fleste er nok enig med skikretslederen i dette.
Granåsen er blitt en fantastisk arena for aktivt langrenn, hopp og kombinert. Men, hva skjer hvis anlegget i Granåsen i årene fremover jevnlig benyttes til store arrangementer som World Cup, Skandinavisk Cup, Norgescup, NM, krets- og turrenn? Vil anlegget da stenges for turgåing og trening? Det er naturlig å anta at en del større arrangementer vil kreve det. Parkering i Granåsen vil i alle fall bli begrenset for turfolket.
Med bakgrunn i dette vil jeg ønske at en plan for etterbruk av VM-anlegget ikke bare ser snevert på Granåsen-området. Det er viktig at alle turgåere (med hund og pulk, også de uten ski) og trimmere har gode løyper og veier som er preparert. Dette gjelder generelt, men kanskje spesielt når Granåsen-anleggene er stengt på grunn av arrangement.
Det er mulig å nære en frykt for at de store ressursene som brukes og vil bli brukt for å holde Granåsen i stand i årene fremover, kan redusere innsatsen i tur- og stiløypenettet ellers i marka. Dette må etter min mening ikke skje.
Tyver i marka
Et glass i Granåsen?
En etterbruksplan må med andre ord også ta med seg de øvrige markaområdenes betydning for de som vil gå på tur og kanskje trene. Dette gjelder fine områder både i Strindamarka, Bymarka og Leinstrandmarka. Både Leinstrandmarka og Bymarka har direkte tilknytning til Granåsen. Disse områdene er også viktige for de som trener aller mest, eliteutøverne (som jeg snakker en del med). De legger ned mye mengdetrening, sommer som vinter, i hele marka. Granåsen brukes aller mest til det de kaller hardøkter.
Det er med andre ord ikke noe motsetningsforhold mellom de aktive og oss andre når det gjelder å se Granåsen i sammenheng med marka for øvrig. Det er derfor svært viktig at ressurser til markaforvaltning (sti- og løypevedlikehold) ikke blir en salderingspost når budsjettene for Granåsen Idrettspark skal utarbeides og vedtas. Om det er fornuftig å lage et eget budsjett for Granåsen Idrettspark adskilt fra «markabudsjettet», skal jeg ikke mene noe om.
En tydelig og bevisst holdning fra «etterbruksselskapet», der det fremgår at hensynet til Granåsen ikke skal forringe, men heller styrke sammenhengen og ressurstilgangen i marka for øvrig, tror jeg vil bidra til entusiasme for det kommende mesterskapet.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!