Fremtiden vår er av mange blitt definert som både usikker, men også spennende. Ifølge Nikolai Tangen, taper oljefondet penger. Samtidig, de rike flytter til Sveits. Batterifabrikken i Mo stoppes. Skattene i Norge er er en del av årsaken. Hvor store subsidier fikk de?

 De som flytter, tar med seg store verdier. Konsekvensene er store økonomiske tap for fellesskapet, og økt arbeidsledighet.

Et like stort problem som den sittende regjeringen, er statens hang til et sovjetlignende system. Øker statens utgifter, økes renta. Å vri nasjonaløkonomien over fra inntekt til statlig forbruk, er altså ikke særlig lurt. Den tryggeste økonomiske samfunnsmodellen, er den der offentlig og privat økonomi er mest mulig jevnbyrdige. Men vi ha et privat næringsliv. Uten det private næringsliv, får vi en planøkonomi.

Problemet med sosialistene, er at de før eller senere går tom for andre folks penger. De konservative bevilger seg så mye egne goder, og outsourcer så mye at det til slutt ikke er penger igjen til fellesskapet. Politikerne i sentrum har glemt hvem de er. De tar litt rødt og litt blått og sauser dette sammen til ei uspiselig smørje de forsøker å fremme som forstandig politikk.

Vi sitter i dag med en regjering som ikke evner å skjønne viktigheten av å beholde norsk næringsliv intakt og fungerende. De ser ikke ut til å skjønne hvor penger kommer fra. Du kan ikke vedta verdier, de må skapes. Og staten skaper ikke verdier, det er det privat næringsliv som gjør. Men så lenge noen tror at bare vi skattlegger hardt nok, så blir det mer av alt til alle, vil de store flytte ut og de små forsvinner. Lakseskatten er ett eksempel på slik tankegang. Pengene i statskassa kommer fra oss, og næringslivet. De er ikke tjent av staten.

Nasjonen vår trenger en regjering av folket, for folket, valgt av folket. Det har vi ikke hatt på mange tiår.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!