Sikkerhetssituasjonen stiller helt andre krav til Norges beredskap enn tidligere. Mange velferdstjenester mangler folk. I tillegg faller altfor mange utenfor. Alt dette gjør at et pliktår for 19-åringer kan være en god idé.
Saken ble aktualisert av et vedtak i Stavanger Ap i februar. I helga vedtok også Trøndelag Ap det samme. Men tanken er ikke ny. Tilbake i 2012 foreslo Gunnar Bovim, som da var administrerende direktør i Helse Midt-Norge, det han kalte «sosial verneplikt». Hans hovedpoeng var at Norge har mer enn nok penger. Det er arbeidskraft vi mangler. Det argumentet har bare styrket seg siden den gang.
Samtidig er behovet for å øke forsvarsevnen langt større i dag. Vi mener derfor at et viktig mål med et eventuelt pliktår bør være å få flere til å avtjene førstegangstjeneste i Forsvaret. Vi har allerede en grunnlovsfestet verneplikt i Norge, men nedbyggingen som Forsvaret har vært gjennom gjør at langt færre avtjener den. Om andelen øker, vil det øke både evnen og viljen til å «verne om sitt fedreland,» for å bruke Grunnlovens formulering.
Ungdom i «tvangsarbeid» for Norge er faktisk ikke så idiotisk
Fram til 2012 måtte militærnektere avtjene siviltjeneste. Mange unge menn gjorde en viktig jobb på alt fra ungdomsklubber til bibliotek. Likevel opplevde altfor mange at siviltjenesten var bortkastet tid, som verken de selv eller samfunnet fikk noe særlig ut av. Skal staten tvinge unge mennesker til tjeneste for landet, i Forsvaret eller andre steder, må oppgavene vi tilbyr dem gagne både dem og samfunnet. Like viktig:19-åringene kan ikke brukes som erstatning for fagfolk. Det siste er helt sentralt. Et underbemannet sykehjem blir ikke bedre av at en 19-åring koker kaffe eller bretter laken. Unge voksne i plikttjeneste kan likevel bidra, også i helsevesenet. Om de smører rundstykker til lunsjen eller triller Herr Hansen i rullestol en tur ut i sola, kan de eldre få bedre livskvalitet samtidig som fagfolkene får bruke tida si på det de er utdannet til.
I tillegg vil et pliktår gi unge mennesker på starten av voksenlivet en gyllen mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, bli en del av et fellesskap. Gjøres det riktig, vil det kunne motvirke utenforskap senere.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!