Innleggsforfatteren advarer mot atomvåpen og ber Norge gå foran for å redusere faren for en atomkrig. Her under en markering fra 1. mai i Trondheim tidligere.  Foto: Christine Schefte

Hva kan vi gjøre for å hindre bruk av atomvåpen?

Trusselen om atomkrig har dessverre blitt mer aktuell enn noen gang tidligere. Hvis noe går galt eller noen i en presset situasjon velger å bruke atomvåpen, kan hele vår sivilisasjon bli utslettet på noen timer, hvilken dag som helst. Situasjonen er akutt, ytterst farlig og viser klart at atomvåpen utgjør en helt uakseptabel risiko. De skulle vært avskaffet for lengst. Med krig i Europa der verdens to største atomvåpenstater står mot hverandre, blir vi helt handlingslammet fordi faren for atomkrig er så overhengende.


Hans-Wilhelm Steinfeld: – Putin er en liten nerd

Tidligere Russland-korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld har flere tanker om Putins krigføring i Ukraina.


Situasjonen viser tydelig at arbeidet må fortsette for at flest mulig land, også atomvåpenstatene og Nato-land, må slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Men uansett vil den endelige avskaffelsen av atomvåpen dessverre ennå ta tid. Derfor må vi, med den akutte faren for at atomvåpen kan bli brukt, også ta noen andre grep.

Russlands atomvåpendoktrine sier at de ikke under noen omstendighet vil være de første til å bruke atomvåpen, med mindre selve statens eksistens oppleves som truet. Når oppleves den som det og av hvem? USA og Nato har derimot ennå i sine doktriner at vi i en gitt situasjon kan være de første til å bruke atomvåpen. I den aktuelle situasjonen synes terskelen for bruk av atomvåpen, på begge sider, å være lavere enn noen gang.

For å minske faren er det derfor et aktuelt krav for at alle som har livet kjært, at alle atomvåpenstater og alle atomvåpenallianser erklærer at de aldri i noen sammenheng vil være de første til å bruke atomvåpen. Det ville heve terskelen for bruk.



Et annet krav som kan gi økt trygghet for mange, er at atomvåpenstatene erklærer at de aldri vil bruke atomvåpen mot stater som selv ikke har atomvåpen og heller ikke har andres atomvåpen utplassert, en såkalt negativ sikkerhetsgaranti. I Europa har Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og Tyrkia amerikanske atomvåpen utplassert. Det gjør dem mindre trygge.

Norge har til nå hatt som politikk at vi i fredstid ikke tillater atomvåpen på norsk jord eller i norske farvann. I en krigstid, og med regjeringens planer om å tillate amerikanske baser på norsk jord, blir denne politikken undergravet og også vi blir mindre trygge.

Et siste poeng kan være at atomvåpen tas ut av alarmberedskap. I dag har lederne for atomvåpenstatene kun få minutter på seg når de skal bestemme om de skal trykke på knappen. Dessuten er det skummelt at avgjørelsen, både i USA og i Russland, er overlatt til én person alene. Begge sitter i dag bokstavelig talt med fingeren på avtrekkeren, og det er så avgjort ikke betryggende.

Norge må gå foran i Nato i arbeidet for at ingen av atomvåpenstatene skal være de første til å bruke atomvåpen, at ingen land uten atomvåpen blir angrepet med atomvåpen, og at alle atomvåpen tas ut av alarmberedskap. Det kan i den akutte situasjonen heve terskelen for bruk noe.

Den norske regjeringen har mulighet til å spille en positiv rolle når Norge deltar på det første statspartsmøtet for FNs atomvåpenforbud i Wien i juni, på Natos toppmøte i Madrid litt senere i juni, og under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen for atomvåpen i New York i august.

Den eneste måten å sikre at atomvåpen aldri blir brukt igjen er at de i tråd med FNs atomvåpenforbud avskaffes en gang for alle. På veien dit er det nå akutt behov for noen konkrete tiltak for å minske faren. Da kan kanskje verden bli litt tryggere.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe