Bygg videre på det potensialet som allerede er opparbeidet og synliggjort i disse ikoniske bygningene! .  Foto: Adresseavisen

Nytt bygg for museum for kunst og design

Det trondheimske bylandskapet er blitt til gjennom århundrer med aktiviteter og virksomheter som har gjort byen og bylandskapet til det vi kjenner i dag; et sted hvor kunnskap, kunst, kreativitet og nysgjerrighet florerer i voksende innovative miljøer. Et bylandskap som synliggjør sine forbindelser til sin egen fortid, plasserer seg selv og oss inn i den store historiske sammenhengen, og er med på å skape og å fastholde identitet og kjente rammer omkring våre liv. Det gjør Trondheim til et godt sted å være og å virke.

LES OGSÅ: Fellesmagasin framfor nytt museum

Trondheims status og profilering som en viktig kunnskaps- og dannelsesby strekker seg helt tilbake til Katedralskolens etablering med erkebispesetets opprettelse i 1151/52. I dag, som den gang, er Trondheim i aller fremste rekke med et stort antall kunnskaps- og kulturinstitusjoner og et voksende innovasjonsmiljø. Byens museer er uten tvil en viktig og dynamisk del av dette kreative miljøet: Ikke bare produserer museene kunnskap og innsikt, de formidler dette videre til byens publikum og besøkende.

Det er miljøet for kunst, kultur kunnskapsutvikling og formidling som har skapt og i lang tid hold til i noen av de mest ikoniske bygningene i bylandskapet: Høgskolebygget på Gløshaugen, Videnskapsselskabets museumsbygg på Kalvskinnet, Harsdorffbygningen øverst i Munkegata og i samme område Underoffiserskolen og Trondhjems Tekniske Læreanstalts bygg er alle bygninger som sammen med Nidaroskatedralen, Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet har skapt et monumentalt og unikt miljø tuftet på århundrer av kunst- og kunnskapsformidlende virksomhet.

LES OGSÅ: Hvorfor er det så vanskelig å bygge i tradisjonell stil?

De to museumsbyggene er ikke bare Trondheims arkitektoniske arv, de er også en del av hele landets museumsarkitekturarv. Begge museene, som har ansvar for forskjellige virksomheter - kunst og kunstindustri er ikke variasjoner over samme tema. De har sin egen historie knyttet til utviklingen av Trondheim som den kunnskaps-, kunst- og kulturbyen vi ønsker å bli oppfattet som, nasjonalt og internasjonalt.

Bygg videre på det potensialet som allerede er opparbeidet og synliggjort i disse ikoniske bygningene! Tenk grønt, tenk gjenbruk, tenk bærekraft! Det er budskapet i siste nummer av Museumsnytt og en trend i internasjonal museumsfilosofi i dag. Og jeg vil føye til: Tenkt på det kreativt mulige i sammensmelting av gammelt og nytt!

LES OGSÅ: Det farligste er å ikke velge

Dette er ment som en refleksjon over betydningen av, og en begrunnelse for å holde på det som er. Ikke fordi disse to museumsbygningene har vært der lenge - vi er ikke nostalgisk anlagt - eller har en enestående lokalisering sentralt i en av landets heftigste kulturmiljølandskap, men fordi de hver for seg og samlet viser frem Trondheim som et sted hvor kunnskapsutvikling, nysgjerrighet og skapervilje har trivdes i århundrer. Og der det kan hentes inspirasjon og skaperkraft i et særpreget og heterogent bylandskap hvor nytt og gammelt lever side om side.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe