Det trondheimske bylandskapet er blitt til gjennom århundrer med aktiviteter og virksomheter som har gjort byen og bylandskapet til det vi kjenner i dag; et sted hvor kunnskap, kunst, kreativitet og nysgjerrighet florerer i voksende innovative miljøer. Et bylandskap som synliggjør sine forbindelser til sin egen fortid, plasserer seg selv og oss inn i den store historiske sammenhengen, og er med på å skape og å fastholde identitet og kjente rammer omkring våre liv. Det gjør Trondheim til et godt sted å være og å virke.

LES OGSÅ: Fellesmagasin framfor nytt museum

Trondheims status og profilering som en viktig kunnskaps- og dannelsesby strekker seg helt tilbake til Katedralskolens etablering med erkebispesetets opprettelse i 1151/52. I dag, som den gang, er Trondheim i aller fremste rekke med et stort antall kunnskaps- og kulturinstitusjoner og et voksende innovasjonsmiljø. Byens museer er uten tvil en viktig og dynamisk del av dette kreative miljøet: Ikke bare produserer museene kunnskap og innsikt, de formidler dette videre til byens publikum og besøkende.

Det er miljøet for kunst, kultur kunnskapsutvikling og formidling som har skapt og i lang tid hold til i noen av de mest ikoniske bygningene i bylandskapet: Høgskolebygget på Gløshaugen, Videnskapsselskabets museumsbygg på Kalvskinnet, Harsdorffbygningen øverst i Munkegata og i samme område Underoffiserskolen og Trondhjems Tekniske Læreanstalts bygg er alle bygninger som sammen med Nidaroskatedralen, Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet har skapt et monumentalt og unikt miljø tuftet på århundrer av kunst- og kunnskapsformidlende virksomhet.

LES OGSÅ: Hvorfor er det så vanskelig å bygge i tradisjonell stil?

De to museumsbyggene er ikke bare Trondheims arkitektoniske arv, de er også en del av hele landets museumsarkitekturarv. Begge museene, som har ansvar for forskjellige virksomheter - kunst og kunstindustri er ikke variasjoner over samme tema. De har sin egen historie knyttet til utviklingen av Trondheim som den kunnskaps-, kunst- og kulturbyen vi ønsker å bli oppfattet som, nasjonalt og internasjonalt.

Bygg videre på det potensialet som allerede er opparbeidet og synliggjort i disse ikoniske bygningene! Tenk grønt, tenk gjenbruk, tenk bærekraft! Det er budskapet i siste nummer av Museumsnytt og en trend i internasjonal museumsfilosofi i dag. Og jeg vil føye til: Tenkt på det kreativt mulige i sammensmelting av gammelt og nytt!

LES OGSÅ: Det farligste er å ikke velge

Dette er ment som en refleksjon over betydningen av, og en begrunnelse for å holde på det som er. Ikke fordi disse to museumsbygningene har vært der lenge - vi er ikke nostalgisk anlagt - eller har en enestående lokalisering sentralt i en av landets heftigste kulturmiljølandskap, men fordi de hver for seg og samlet viser frem Trondheim som et sted hvor kunnskapsutvikling, nysgjerrighet og skapervilje har trivdes i århundrer. Og der det kan hentes inspirasjon og skaperkraft i et særpreget og heterogent bylandskap hvor nytt og gammelt lever side om side.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe