Over tid har Norge hatt den billigste strømmen i Europa, kun med konkurranse fra Island og til dels Sverige, skriver Statnett i dette innlegget.  Foto: Privat

De vanskelige strømprisene

Kommentator Kato Nykvist spør i Adresseavisen 24. januar om ikke noen kan forklare strømprisene for dumminger. Det er et godt poeng han trekker fram. Vi som jobber med dette, skjønner veldig godt at folk blir berørt av de høye strømprisene og at de blir frustrert over kompliserte forklaringer på dette. Kraftmarkedet og kraftsystemet kan være vanskelig å forstå, fordi det er sammensatt av så mange ulike faktorer en ikke trenger å tenke på til vanlig.

LEDER: Løftebrudd løser ikke strømkrisen

For lite nedbør, for mye kulde, for lite vind, at russerne bruker gass i et storpolitisk spill, at kineserne importerer mer gass, at kjernekraft legges ned eller kobles ut, at CO₂-prisen er satt opp i Europa og at svenskene venter på at det legger seg is på elvene. Alle disse forklaringene Nykvist nevner, er med på å fortelle hvorfor strømprisen går opp.

I tillegg er det enda flere faktorer og kombinasjonen av disse. Hvis det er mildt og mye vann i magasinene, betyr det for eksempel ikke så mye om et svensk kjernekraftverk er ute av drift eller Danmark har lite vindkraft å eksportere. Hvis det derimot skjer samtidig som det er iskaldt i Norge og vannmagasinene er tørre, kan det bety mer for strømprisen her hjemme.

Vi sier at vi står i en «perfekt storm». En hel bråte med faktorer har slått til samtidig, og da går prisen voldsomt opp i hele Europa og også i Norge. Aller mest innvirkning har den høye gassprisen som gir Norge store inntekter, men som samtidig øker prisen på produksjon av strøm i landene rundt oss. Dette påvirker prisen i Norge, og mest i sør. Men det er altså ikke hele forklaringen. Derfor de ulike forklaringene og det sammensatte bildet.

DEBATT: Vi krever politisk kontroll over kraftbransjen

I Norge har vi en svært sikker strømforsyning og kraftmarkedet fungerer godt. Både den fleksible vannkraften og muligheten for utveksling av strøm gir gode vilkår for å utnytte kraftproduksjonen mest mulig effektivt. Utveksling av strøm mellom ulike land bidrar også til at det er mer lønnsomt å bygge ut mer fornybar energi, og det sikrer at en kan utveksle slik energi mellom ulike kraftsystemer.

La oss se litt nærmere på noen av spørsmålene Nykvist stiller. Hvem skal ta risikoen i kraftmarkedet? I Norge er det vanlig at forbrukere har spotprisavtaler med sine strømselskaper. Det kan sammenlignes med låneavtalen du har med banken. Folk flest har flytende rente, og når renta er lav, er dette gunstig. Det samme gjelder for strømavtalen din. Med lave strømpriser er spotpris gunstig, men du bærer risikoen hvis strømprisen øker. Ved en fastprisavtale vet strømkundene hva de skal betale, mens leverandørene følger kraftbørsen og bærer risikoen ved prisøkning.

LES OGSÅ: Endelig snakker alle om strøm

I vinter har Norge tjent veldig godt på krafteksport, men norske strømkunder betaler også mye mer til norske kraftprodusenter enn vanlig. Derfor har Stortinget innført en ordning for å tilbakeføre en del av de pengene som har endt opp hos offentlig eide produsenter og i skatter og avgifter til staten. Dette er et grep som vi i Statnett og andre i kraftbransjen har gitt sin støtte. Dersom prisen blir høy også neste vinter, har politikerne signalisert at de vil følge opp med lignende løsninger. Kanskje blir det også mer vanlig med fastprisavtaler, som f.eks. mange i Sverige velger.

Nykvist peker også på de siste månedenes store prisforskjeller i Norge. Mye av forklaringen ligger i at det har vært mer vann i magasinene i nord enn i sør, samt mer vindkraftproduksjon i nord både i Norge og i Sverige. I tillegg har kraftflyten gjennom Sverige, og fra Sverige til Norge, vært begrenset. Mye av kraftflyten mellom nord og sør i Norden går gjennom det svenske nettet, og det er ikke nok kapasitet mellom nord og sør her hjemme til å utjevne prisene Når det er mindre vann i magasinene i sør, og størstedelen av mellomlandsforbindelsene våre til naboland går fra Sør-Norge, vil prisene her i større grad påvirkes av de høye prisene.

Over tid har Norge hatt den billigste strømmen i Europa, kun med konkurranse fra Island og til dels Sverige. Selv om nye kabler til utlandet har økt strømprisen noe, er det ikke fri flyt av kraft, og vi havner derfor ikke på prisnivået i land som Tyskland og Storbritannia. Analyser tilsier også at vi fortsatt vil ha billigere strøm i Norge enn i landene rundt oss. Det er viktig for norsk industri og for alle norske strømkunder.

Den spesielle situasjonen vi er i nå, vil ikke vare. Prisene vil bli lavere. Men debatten vil trolig fortsette. Vi vil etter beste evne fortsette å forklare både strømpriser og prisforskjeller, og håper det bidrar til en god diskusjon om kraftmarkedet og kraftsystemet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe