Godfoten er litterært sett et sammensurium av en bok, fotballhistorie og detaljert fotballteori, prestasjonskultur, ledelsesfilosofi og folkelig fortellerkunst, skriver medforfatter Sverre M. Nyrønning.  Foto: Bokomslag

Nils Arnes fotballfaglige testamente

Nils Arne Eggen (1941–2022) minnes som det kunnskapsrike og prestasjonsrettede fyrverkeri av en fotballtrener han var. Hans omsorgsfulle sider blir også trukket frem, basert på en grunnleggende forståelse av fremgang og motgang, livets lyse og mørke sider. Det koleriske temperamentet kunne raskt endre karakter til det sangvinske, med smil og munterhet. Han hadde også ferdigheter som sjeldnere blir trukket frem; evnen til å lytte og opptre ydmykt og prøvende overfor oppgaver han i utgangspunktet ikke selv behersket.

LES Birger Løfaldli om Nils Arne Eggen: Ingen er uerstattelige. Unntaket var Eggen.

Boken Godfoten. Samhandling – veien til suksess (Aschehoug 1999) vil forbli hans fotballfaglige testamente i litterær form, der leseren også kan få innsikt i mennesket bak prestasjonene. Årets bestselger da den utkom, med et opplag på 70 000 eksemplarer i løpet av et par hektiske høstmåneder, deretter gjenopptrykt og solgt i ulike formater i et totalopplag som langt overstiger 100 000 eksemplarer. Den mangslungne filosofien som boken presenterer, har vært ‘pensum’ ikke bare i fotballsammenheng, men også på skoler og universiteter, i kursvirksomhet innen organisasjonsliv, offentlige og private virksomheter. Den sosialdemokratiske grunnholdningen som kommer til uttrykk i bokens mest sentrale begrep, samhandling, preger mange av dagens ledere, enten de deler hans politiske overbevisning eller ikke.

Alle som har skrevet en bok, eller prøvd å skrive, vet at det er et altoppslukende arbeid, både fysisk og mentalt. Den kreative prosessen romsterer i deg helt til du kan sette punktum for siste gang. For en som samtidig var trener for Norges beste fotballag, med suksess også i Europa, var det selvsagt en ekstra utfordring å få tilstrekkelig med tid til å konsentrere seg om en fremmedartet oppgave han ønsket å få løst.

LES OGSÅ: – Heltene forsvinner. Det er fryktelig trist

Jeg kom i kontakt med Nils Arne under arbeidet med biografien om Odd Iversen, Høyt press (Aschehoug 1998), og han øste velvillig av sin kunnskap om den spilleren han mente var det største fotballtalentet noensinne i Norge. Året etter spurte forlaget om jeg kunne bistå Nils Arne med et bokprosjekt som sto på stedet hvil, 70 manussider forelå, videre kom forfatteren ikke, og han visste det.

Forlaget, med sjefen William Nygaard i spissen, hadde langt på vei initiert prosjektet, og den interne bemanningen, redaksjonelt og markedsmessig, var av ypperste kvalitet. En bokutgivelse er alltid et teamarbeid. Så selvsagt svarte jeg ja, også fordi det ville by på en utmerket mulighet til å lære både mennesket og prestasjonsfilosofien hans bedre å kjenne. Etter å ha restrukturert den teksten som forelå i løpet av påsken, begynte en intens arbeidsøkt som varte til slutten av august.

Se bildene fra Eggens fotball-liv

Godfoten-boken er skrevet for hånd, med penn på linjerte ark, i ledige stunder. Håndskriften ble renskrevet på Brakka for videre bearbeidelse. Mot slutten av skriveprosessen var det ikke lenger behov for så mye bearbeidelse, forfatteren imøtekom selv de litterære krav. Evnen til nødvendig konsentrasjon var imponerende.

Eldar Hansen fortalte at etter en seriekamp i Tromsø hadde ikke Nils Arne før kommet på plass i flysetet, så satt han bøyd over skriveboken med penn i hånden. Noen utfordringer i samarbeidet vårt var det selvsagt, men aldri en hevet stemme eller skarpe ord; jeg har, til manges overraskelse, kalt det en fløyelsprosess.

Et par eksempler: Nils Arne ville ikke skrive Orkdals-kapitlet, om egen oppvekst, familie og personlige utvikling. «Men du må presentere deg utover det offentlige bildet av den suksessrike treneren,» sa jeg. «Dette skal ikke bli en Se og Hør-bok,» svarte han. «Men det har med vanlig høflighet å gjøre,» sa jeg. «Nå skal du henvende deg til fremmede lesere, og da må du hilse ordentlig på.»

LES OGSÅ: Mottok beskjeden med sorg: – Har kommet noen tårer

Så ble ikke mer sagt om det den dagen, helgen gikk, og mandag var det strålende Orkdals-kapitlet påbegynt. Da vi nærmet oss tidspunktet for når manus måtte være ferdig hvis boken skulle komme ut samme høst, påpekte jeg at deadline var like rundt hjørnet. Han var travel. «Deadline,» gjentok jeg. Så kom en allegorisk fortelling: «Går ballen over dødlinjen på fotballbanen, settes den bare i spill igjen, enten med utspark fra femmeter eller som hjørnespark.» Et forhandlingsutspill med smil, og jeg måtte gjenta deadline. Da sa han: «Jeg skjønner at deadline er noe annet og absolutt enn dødlinjen som jeg er vant med.» Og vi ble ferdig i tide.

Godfoten er litterært sett et sammensurium av en bok, fotballhistorie og detaljert fotballteori, prestasjonskultur, ledelsesfilosofi og folkelig fortellerkunst, med Orkdals-kapitlet og skildringen av RBKs seier over Milan på San Siro som høydepunktene. Den sammensatte teksten er én av årsakene til suksessen, som også overrasket forlaget: Mange fant noe interessant å lese av ulik karakter. RBKs prestasjoner på banen og forfatterens konstante tilstedeværelse i mediebildet var andre viktige årsaker.

Selv mente Nils Arne at boken var konkretiseringen av begrepet samhandling, som han skal ha æren av å ha fylt med mening. Da vi hadde satt punktum, sa han: «Jeg kom med min kompetanse, du kom med din, og sammen fikk vi det til.» Men historien(e) og kunnskapen han formidler er hans, og hans alene.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Nils Arne Eggen på bokomslaget til hans bok

Nils Arne Eggen på bokomslaget til hans bok "Godfoten".  Foto: Bokomslag