Fra rekviem til propaganda

Norske medier kan ikke dekke terrorisme som om medienes ikke har en rolle, for det vet vi at de har.

Lørdag 15. januar var jeg en av 50 publikummere som fikk overvære Transiteaterets vakre og viktige forestilling 03:08:38 – Tilstander av Unntak på Hålogaland teater. Forestillingen var satt opp i samarbeid med Tromsø internasjonale filmfestival, og jeg var invitert til Tromsø av regissør og kollega Tore Vagn Lid for å reflektere om hva verket han har skapt kan si oss om unntakstilstander generelt og 22.juli spesielt i en samtale med teatersjef Egill Pálsson og NTNU-kollega Aurora Hoel.

LES OGSÅ: Jonas Skybakmoen: Hvorfor måtte vi høre på nye trusler fra en høyreekstrem barnemorder?

De siste fem årene har jeg gjennom prosjektet «Face of Terror» forsket på kunst og mediers bearbeidelser av 22.juli, og det blir stadig klarere for meg hvor viktig seriøs kunstnerisk behandling av terrorangrepene har vært, og fremdeles er. Det var en sterk opplevelse en lørdagskveld i 2022 å være vitne til hvordan illustratører, musikere, sangere, teknikere og filmskapere spilte ut de tre timene det tok fra terroristen sprengte bomben i regjeringskvartalet til hans ugjerninger tok slutt på Utøya. Oppsetningen spiller ut terrortidens gang med enkle visuelle virkemidler, mens lydsporet med autentiske radiosendinger fra ettermiddagen skaper ekko fra en tid hvor vi ikke visste hva vi var i ferd med å miste, og hva som egentlig skjedde. Gjennom hele forestillingen står et kor rundt en modell og leser i terroristens manifest, som de stille river i biter og limer på skjelettet av det som vokser fram og blir Utøya.

LES OGSÅ: Anne Gjelsvik om 22. juli: Ordet hendelse dekker bredt, men dekker også til

Et av ordene som ble brukt etter forestillingen var rekviem. En hymne for de døde, for ro, og for trøst. Det var vondt å bivåne terroren minutt for minutt, men det var verdig.

Verdig er ikke et ord vi kan bruke om minutt for minutt dekningen av terroristens rettsak denne uken. Dagbladet valgte å sende terroristens forklaring live, og nærmest uredigert. I alt 96,7 prosent av hans frie forklaring ble kringkastet av avisen ifølge Journalisten. Dagbladet begrunnet sitt valg i forkant med at «det er helt sentralt å høre om han fremdeles mener at terrorangrep kan forsvares politisk, eller om han viser tegn til å være en angrende synder» og forsvarte seg i etterkant i lederartiklen 22. januar med at «taushet er likevel et altfor svakt våpen i kampen mot voldelig ekstremisme».

Ironisk nok gjør avisen seg i denne lederen til talerør for kunnskap og årvåkenhet. To ting som synes helt fraværende i avisens egne redaksjonelle vurderinger. For vi har nemlig kunnskap om at terrorisme i stor grad handler om å få ut propaganda. Vi har kunnskap om hva medienes dekning av terrorangrep gjør, vi har sett konsekvensene i Bærum, Christchurch, i Washington og andre steder. Og vi har kunnskap om at akkurat denne terroristen planla sine overgrep nettopp for å få medienes oppmerksomhet. Det står i manifestet hans, sammen med bildene han også hadde klargjort. Også denne gangen hadde han forberedt, ikke bare ord, men bilder.

HØR: Anne Gjelsvik snakker om 22. juli og boka Bearbeidelser i podcasten Anna og Azra bretter opp ermene

Det er derfor provoserende å lese Dagbladets argumenter om at de av oss som er kritiske til deres medieoverføring av terroristens propaganda er for taushet. Alternativene til å overføre terroristens egne fakter og ord er mange. Vi kan og bør diskutere holdningene bak terrorisme, og vi kan bearbeide hendelsene både gjennom ord og bilder. Vi kan, slik kunstnerne i teaterforestillingen gjør, rive ordene i stykker, og bruke papiret de var skrevet på til å bygge noe nytt. Vi kan med andre ord behandle terroristers holdninger og handlinger på en rekke andre måter enn å gi dem talestoler som lar dem nå vidt og bredt.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Trondheim 07.11.2016 : NTNU, Det humanistiske fakultet, dragvoll. Foto: Thor Nielsen 
        
            (Foto: Thor Nielsen)

Trondheim 07.11.2016 : NTNU, Det humanistiske fakultet, dragvoll. Foto: Thor Nielsen  Foto: Thor Nielsen