TRONDHEIM Minoritetsbefolkningen føler seg stadig diskriminert i møte med politiet i følge Karim Essahli.   Foto: Glen Musk

På tide å ta etnisk profilering på alvor

I Trondheim har vi eksempler på personer som kan sies å være godt integrerte: er i arbeid, er synlige medborgere gjennom sitt engasjement i samfunnsspørsmål, organisasjonslivet, og politikken, men som har opplevd det de mener er etnisk profilering fra politiets side. Awon Amidu er utdannet advokat, med eget advokatfirma. Han ble utsatt for diskriminering hele ti ganger i løpet av fem år. Saken ble behørig omtalt i Adresseavisen.

Shemsa Rousso, sosionom, programrådgiver for kommunen, og politiker, opplevde siste dag i 2021 et voldsomt møte med politiet. Hun karakteriserte måten hun ble behandlet på som diskriminering på grunn av hudfarge. Da saken ble omtalt i Adresseavisen, den 8. januar 2022, kunne man lese den samme, vante, reaksjon fra lederen for Trøndelag politidistrikt: bagatellisering av hendelsen og mistro til offerets beretning og opplevelse av hendelsen. Politiets ledelse stikker hodet dypere i sanda hver gang de møter kritikk. Tilliten til politiet står og faller på evnen til å ransake seg selv og å utvikle seg i takt med respons og stimuli de får i gode og i problematiske møter med grupper av befolkningen som føler seg diskriminert.

LES OGSÅ: Shemsa (37) mener seg utsatt for politivold på grunn av hudfargen sin

Politibetjent Hassan Ali mener i en kronikk i VG, den 03.01.22, at kravet om at politiet ved stopp-og-sjekk-prosedyren skal utstede en kvittering til den som blir stoppet ikke er veien å gå. Han skriver at det er et sidespor. Her vil jeg argumentere for det motsatt av det politibetjenten skriver. Kjernen i problemet er at det jevnt og trutt har haglet med klager fra minoritetsungdommer, og faktisk også andre, som føler seg krenket, ydmyket, eller diskriminert i møte med politiet. Når denne praksisen vedvarer, så er det på høytid å ta det på alvor.

Kvitteringsordningen kan være en løsning. Videoopptak er et bedre redskap for bevisførsel i omstridte saker. Ved konflikter der det er ord-mot-ord som gjelder vil alltid den som besitter makt også besitte troverdighet. En kvittering, eller helst videoopptak er en objektiv måte å dokumentere slike hendelser på. Det kan ikke betraktes som et «sidespor».

LES INTERVJU MED TETE LIDBOM: - Jeg har dårlig samvittighet for ikke å ha snakket mer om det før. Det er viktig at hvite i Norge får vite hva vi opplever

Det er kanskje på sin plass først å gjenta at kritikken mot politiet ikke handler om hele politietaten, som Hassan Ali påstår i kronikken sin. De fleste tilfeller av klager om etnisk profilering handler om spesifikke personers opplevelser i spesifikke situasjoner, og i møte med spesifikke politifolk. Men det er ikke sjelden at man målbærer en hel gruppe i lys av erfaringer man har eller har hatt med enkelte medlemmer av gruppa. Det er ikke til å utelukke at samme mekanisme også gjelder enkelte i politiet. Er det utenkelig at politiet, som resten av samfunnet, også er utsatt for, og preges av, de strømningene som gjennomsyrer samfunnet som helhet? Polarisering, sosiokulturell frustrasjon, økende klasseforskjeller, påvirker oss alle, også politiet. De av oss som besitter makt og kompetanse, og ikke minst en høy tanke om seg selv, forventes å bidra i mye større grad til at den sosiale kontrakten som binder oss sammen respekteres.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Hassan Ali er også inne på momenter som utenforskap og politiets plikt til å forsvare ytringsfrihet. Disse elementer er generelt relevante som del av det komplekse bildet han tegner av situasjonen, men resonnementet tar fokuset bort fra det spesifikke tema som heter etnisk profilering, også kalt rasistisk profilering. Det rammer personer som ikke lever under de negative forhold som har med økonomi, utenforskap og lignende å gjøre. Det er på tide å ta dette på alvor, også i Trondheim.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe