Vi håper flere norske utøvere til OL og VM i fotball vil bruke statusen sin til å kaste lys på menneskerettighetsbruddene som skjer i arrangørlandene, skriver debattanten.  Foto: NTB / Scanpix

Vi må spille hverandre gode, på og av banen

Få ting er mer samlende for en befolkning som store idrettsarrangement. Allikevel får jeg en bismak i munn av å tenke på alle som sitter i interneringsleirer i Kina, samtidig som vi skal heie frem idrettsstjernene våre i Beijing. Håbrekke hevder i sin kronikk i Adresseavisen at fokuset på sportsvasking som et middel for å dekke over menneskerettigheter, muligens ikke har så mye for seg. Amnesty ønsker ikke boikott, verken av fotball-VM i Qatar, OL i Beijing eller sjakk-VM i Dubai. Det handler heller om å si ifra, stille krav til myndigheter som er ansvarlig for menneskerettighetsbrudd og opplyse tilskuere om menneskerettighetssituasjonen i arrangørlandene.

I forhold til VM i Qatar har Amnestys kritikk i hovedsak vært bygd på to aspekter. På den ene siden har Amnesty kritisert Fifa for at de ikke har gjort noen vurdering av de menneskerettslige konsekvensene av å gi et land som Qatar VM, spesielt tatt i betraktning at landet ikke hadde nødvendig infrastruktur til et VM eller den nødvendige arbeidskraften, kombinert med en skrekkelig svak beskyttelse av migrantarbeideres rettigheter. På den andre siden har Amnesty kritisert Qatar for at de ikke innfører reformer som er i tråd med internasjonale menneskerettigheter, og for at de ikke respekterer de reformene de faktisk har innført, slik at migrantarbeidere kan leve og jobbe med en grad av anstendighet. Amnestys ambisjon er å vise solidaritet med dem som opplever disse menneskerettighetsbruddene.

Håbrekke hevder at Amnesty «tar feil når de gir inntrykk av at å dempe kritikk mot menneskerettighetsbrudd er hovedmotiv for å arrangere mesterskap». Amnesty bestrider ikke at det kan finnes flere motiver, som tilgang til beslutningstakere, internasjonal sikkerhetspolitikk eller å styrke anseelsen ovenfor egen befolkning. Men ingen av disse autoritære lederne virker å være opptatt av å garantere for menneskerettighetene. «Sportsvasking» gir et land som Qatar muligheten til å skape positive assosiasjoner til sin egen merkevare, ved at du heller får assosiasjoner til fotball-VM enn menneskerettighetsbrudd.

Idrettsstjerner er internasjonale kjendiser, og derfor er også utøvernes standpunkter betydningsfulle. Vi ønsker ikke å pålegge noen skam over å delta, men vi håper flere norske utøvere vil bruke statusen sin til å kaste lys på menneskerettighetsbruddene som skjer. Det er mulig å glede seg over idrettsmesterskaper samtidig som vi motarbeider menneskerettighetsbrudd. Vi må kunne spille hverandre gode på begge arenaer.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe