Ekstremværet Gyda sørget for oversvømmelse og skader blant annet i Stjørdal og Meråker. Dette ekstemværet var varslet og vil skje igjen oftere, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Mariann Dybdahl

Rekordsettende ekstremvær – en varslet utvikling

Jeg håper ingen ble særlig overrasket over styrken på verken ekstremværet Gyda eller den etterfølgende stormen som traff Trøndelag nå i helgen. Ekstremværet, og dens økning i både intensitet og hyppighet, er en varslet konsekvens av måten vi lever på. På TV2 kunne flomvarsler i NVE, Anne Ellekjær Stavang, si at «dette er første gangen jeg har opplevd at det er sendt ut så mange naturfarevarsler på samme tid, og at det er en så alvorlig situasjon».

I lørdagens utgave av Adresseavisen kunne vi lese at værekspert Torsten Hanssen aldri har sett lignende varsel for Trondheim sentrum. Dette utsagnet kommer med en viss tyngde da Hanssen har arbeidet med været i nærmere 40 år. Meteorologisk institutt anslo at så sterk vind som inntraff søndag kveld kommer bare hvert tiende år.

Det er ingen tvil om at Gyda og den påfølgende stormen er ekstremvær som hører sjeldenhetene til. Eller? I denne forbindelse er det på sin plass å minne om fjorårets rapport fra FNs klimapanel (IPCC). I rapporten fastslår forskerne det som for lengst har vært en ubestridt utvikling: Vi vil oppleve økende hyppighet og intensitetsgrad av kraftig nedbør. Treffende nok sier også rapporten at tilfeller som til vanlig inntreffer hvert tiende år, vil nå forekomme oftere i årene fremover. Derfor er det bare rimelig å forvente at hendelser som Gyda vil dukke opp igjen i ikke fjern fremtid.

Rapporten beskriver også økt hyppighet av flere øvrige former for ekstremvær, som blant annet hetebølger. Ved en global oppvarming på 2,6 grader vil hendelser som vanligvis inntreffer hvert tiende år, nå forekomme over fire ganger oftere. I 2020 døde nærmere 6500 mennesker av hete i Frankrike, Belgia, Nederland og Storbritannia. Hvor godt forberedt er vi egentlig på denne økningen av ekstremvær?

Hvis vi skal legge de økonomiske prioriteringene til grunn, så er det ikke særlig mye grunn til begeistring. Tall viser at verdenssamfunnet, i årene mellom 1980-2009, brukte 26 milliarder kroner på forebygging og beredskap. Til sammenligning ble det, i samme tidsperiode, brukt 740 milliarder kroner på gjenoppbygging. Selv om tallene stammer fra en tidligere periode, og vi kan bare håpe at disse tallene er blitt mer jevne, viser det tydelig hvordan de økonomiske midlene har blitt fordelt før og etter ekstremvær.

Hva årsaken til denne vanvittige skjevfordelingen kan skyldes, er jeg ikke sikker på. Min foreløpige teori er at det er mer å vinne politisk ved å vise innbyggerne vekst og fremgang. Det kan for eksempel være å bygge nye veier eller å reise store nybygg. Å bruke store mengder penger på å sikre elver, bebyggelse og øvrige områder for ekstremvær, er klart mindre synlig for innbyggerne.

LES OGSÅ: Røde Kors er bekymret for dødelige hetebølger

Jeg kan bare håpe at vi forstår alvoret i den utviklingen som så tydelig er spådd hva gjelder ekstremvær. Det er gode tendenser i samfunnet på en vilje til å handle, men hittil har ikke Norge redusert sine klimagassutslipp nevneverdig. I stedet for å fange og lagre det vi slipper ut, hva med å redusere forbruket? Å gjøre begge deler vil nok være det mest optimale. Jeg er noe urolig for at argumenter som legger til rette for økende vekst i vårt forbruk, vil triumfere over argumenter som appellerer til en mer moderat måte å leve på.

Dette innlegget er ikke ment å være noe skremselspropaganda. Det er ikke min intensjon å appellere til fryktinstinktet hos deg som leser. Bakgrunnen for innlegget er nøye forskning og statistikk foretatt av verdens ledende forskere på klimaendringer og de konsekvenser som inntreffer som følge av endringene. Som en avslutning vil jeg anbefale filmen «Don't Look Up» med Leonardo DiCaprio i en av hovedrollene. Den viser til hvordan mange av verdens forskere på klimaendringer opplever situasjonen per i dag, og den frustrasjonen de har over at ingen tar deres rapporter på tilstrekkelig alvor.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe