Lockheed Martin hevder å ha konseptet til en fusjonsreaktor innen ti år, en såkalt superkompakt reaktor. Lykkes en med denne energikilden, er jordens energibehov løst en gang for all tid., skriver innleggsforfatteren.  Foto: NTB / Scanpix

Atomkraftverk kan løse vårt energibehov

På en tur i Østfold i romjula kjørte jeg forbi Sonsåsen hvor ett av flere atomkraftverk var utpekt som potensielle lokasjoner. Mer enn ti steder var utpekt langs Oslofjorden. Dette fremkommer av en publikasjon fra NVE i 1973. Jeg arbeidet selv i et kontorlandskap hos NVE, Statskraftverkene, hvor det ble utarbeidet planer for atomkraftverk. Norge hadde allerede da en lang erfaring med bruk av atomteknologi via atomreaktorene i Halden og Kjeller (FFI).

LES OGSÅ: Er det atomkraften som skal redde oss?

Atomkraftverk er i dag blitt aktualisert på grunn av et økende forbruk av energi da flere fossile energikilder, basert på olje og kull, planlegges å bli faset ut for å redusere utslipp av CO2. Skal en nå ambisjonsnivået med en maksimal temperaturstigning på to grader i tråd med Parisavtalen, holder det ikke med de fagre løftene fra Glasgow.

De store forurenserne opererer med langtidsplaner som strekker seg over 30 til 50 år når dets ledere ikke lenger kan stilles til ansvar. I mellomtiden har naturen sannsynligvis passert et kritisk punkt. Dagens naturmangfold, som allerede i dag er kritisk utsatt hvor livsviktige arter dør ut i et akselererende tempo, hovedsakelig på grunn av et økonomisk system som, krever kontinuerlig vekst.

LES OGSÅ: Frankrike forlenger bruk av 40 år gamle atomreaktorer

Vi er kanskje trengt opp i et energihjørne hvor det kun er en dør ut, atomenergi! Atomkraftverk er blitt dømt nord og ned på grunn av noen katastrofale ulykker. De fleste av oss husker «becquerel-tiden». Men hva er den potensielt største «dødaren» i vårt globale system: CO2, metan, masseutryddelse av naturens arter eller dagens atomkraftverk.

Atomkraftverk har vært under en stadig utvikling, og en opererer nå med en fjerde generasjon fisjonsreaktor. Den nærmer seg en generasjon som selv kan nyttiggjøre sitt radioaktive avfallsstoff. En fisjonsreaktor splitter atomkjerner. Derigjennom frigjøres det store mengder energi. Råstoffet er oftest uran, men thorium kan også benyttes. Norge har store ressurser av thorium. (Thoriumreaktoren, i motsetning til uranreaktor, er lite egnet for våpenproduksjon.) Flere land arbeider nå aktivt med planlegging og bygging av atomkraftverk blant annet Finland, Frankrike og Polen.

LES OGSÅ: Svensk atomreaktor stengt etter nesten 45 års drift

I dag arbeides det intensivt med en annen type atomkraftverk, fusjonsreaktor. Dets råstoff er hydrogen og har ingen avfallsprodukter som innebærer radioaktiv stråling. Det bygges i dag flere modeller med ulik teknologi. Hovedproblemet med en fusjonsreaktor er de høye temperaturene som må til for å sette i gang prosessen, temperatur som i solens indre. (Apropos modell, en modell ble i USA skrinlagt da den ikke ga et biprodukt til gagn for våpenindustrien.)

Et internasjonalt prosjekt kalt Iter ble initiert allerede i 1958, men fullfinansiert først i 2006. Prosjektet er lagt til Cadarache i Frankrike. Det skal berede grunnen for kommersielle reaktorer. En forventer en operativ reaktor i 2027; med ytelse på 500 MW. Lockheed Martin hevder å ha konseptet til en fusjonsreaktor innen ti år, en såkalt superkompakt reaktor. Lykkes en med denne energikilden, er jordens energibehov løst en gang for all tid.

Den største motstanden mot atomkraftverk er på det politiske plan. I Norge er det kun MDG som har sagt seg interessert i atomkraftverk som energikilde. Derimot har flere ungdomspartier på gli i retning av aksept av kjernekraft.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Ola Blokkum, sivilingeniør 

Ola Blokkum, sivilingeniør