Jeg vil takke alle som var med meg denne dagen og gjorde skaden litt mindre ubehagelig for meg, skriver debattanten.  Foto: Privat

Jeg falt sammen urørlig. Så kom hjelpen

Det var på lørdag 8. januar jeg gikk en formiddagstur opp til Estenstadhytta. Været var fint og føret bra, jeg hadde litt bakglatte ski. På turen hjemover gikk alt fint, jeg tok det rolig nedover til å begynne med på grunn av dårlig sikt rundt svinger, og folk som kom gående oppover. Lenger nede kom det en bakke der sikten var god og jeg kunne få litt fart. Plutselig skyter venstre ski ut av sporet, mot høyre og jeg faller tungt på banen. Jeg hører det knekker, men skiene er intakt. Dette var ikke bra.

LES OGSÅ: Takk til de hvite englene

Jeg falt sammen urørlig. Dette var utrolig smertefullt. Det kom en dame på ski med sønnen, hun hjalp meg og fikk ringt etter ambulanse. Samtidig kom det fire legestudenter på ski. De sjekket at jeg hadde blodomløpet i føttene, at jeg kunne bevege de, puls osv.

Omsider kom førstehjelpsmannskap og fikk satt morfin, stabilisert kroppen og kjørt meg til sykehuset. Vi kjørte rett på akutt/traume på St. Olav. Der sto et team klart til å hjelpe meg ytterligere. Disse var også helt fantastiske. Der lå jeg i fem-seks timer før de fantet rom til meg. Jeg ble innlagt og fikk en fantastisk oppfølging av personalet på bevegelsessenteret. Der lå jeg til mandag, ble skrevet ut uten å trenge videre behandling og operasjon. Det endte med brudd i halebein og bekken.

LES OGSÅ: Engler finnes på St. Olavs

Jeg vil takke alle som var med meg denne dagen og gjorde skaden litt mindre ubehagelig for meg. Uten hjelp i skiløypa hadde dette gått mye verre. Takk til ambulansepersonell og personalet på St. Olav, dere er superstjerner. Nå skal jeg bli frisk.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe