Innleggsforfatteren mener det er et samfunnsproblem at så få sykkeltyverier blir oppklart.  Foto: Adresseavisen.

Sykkeltyveri blir ikke tatt på alvor

I 2020 ble rekordmange sykkeltyveri anmeldt. Det er snakk om enorme samfunnssummer og en reell sikkerhetsrisiko uten sidestykke. Det er på tide at de riktige aktørene tar grep. I 2020 hadde hverdagssyklistene omtrent 12 prosent risiko for å bli frastjålet sykkelen i løpet av året.

LES OGSÅ: Jeg trodde sykkeltyvene her i byen var mer kresne

Ifølge politiet er det de kostbare syklene som oftest blir stjålet. Overvåkingsbilder avslører at tyveriene ofte begås av erfarne kriminelle. Tyvene vet hvordan de går frem og hvilke sykler som gir mest verdi. Dette er med på å drive forsikringsutbetalingene til himmels. I 2020 var forsikringsutbetalingene på 120 millioner.

LES MER: Stian ble en del av sykkeltyveristatistikken

Vi har tidligere skrevet om det store samfunnsparadokset – at statlige midler brukes for å øke sykkelandelen samtidig som det bevilges så lite statlige midler til å løse utfordringene med sykkeltyveri. I Midtnorsk debatt peker Jørn Engberg og Terje Lutdal på de store samfunnsproblemene som kan knyttes til sykkeltyveri. Sykkeltyveri har blitt et middel for at narkomane kan betale for sitt neste skudd – og til tross for gode overvåkingsbilder av tyveri så mangler politiet midler til å oppklare lovbruddene. Ja, for hvordan hadde det vært om 12 prosent av bilistene risikerte å få bilen frastjålet, eller om 12 prosent av alle huseiere ville oppleve et innbrudd i egen bolig i løpet av det neste året?

Dette tegner konturene av en dyster virkelighet. Hver dag en syklist drar hjemmefra, er det en reell risiko for at sykkelen vil bli stjålet. Mest sannsynlig vil lovbruddet heller ikke bli oppklart. I 2020 var oppklaringsprosenten på de anmeldte tyveriene kun 2,5 prosent på nasjonal basis – og i Trondheim var den på 1,8 prosent. Oppklaringsprosenten må opp og antall sykkeltyveri må ned.

Svært mange syklister velger bort sykkelen i frykt for sykkeltyveri. Fire av ti oppgir at de velger andre transportmidler på grunn av sykkeltyveri. Tenk hvor mange flere som ville syklet dersom de ikke hadde vært redde. Dette understreker alvorlighetsgraden – og applauderer motet til de hverdagssyklistene som tør. De tråkker på for samfunnet, miljøet og for folkehelsa.

Sykkeltyveri må sees på fra et overordnet perspektiv – og makthaverne må stille de riktige spørsmålene. Hva er det som forårsaker tyveri og hvordan kan det forebygges? Jeg har vært inne på det før. En rekke bedrifter gir syklister mulighet til å spore sykkelen med GPS og flere arbeidsplasser og kommuner satser på tryggere former for sykkelparkering. Dette er gode tiltak for å bedre sikkerheten til hverdagssyklistene, men dersom de store overordnede problemstillingene består – så risikerer vi at problemene forverres og at andelen syklende i trafikken forvitres.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe