Vi foreslår at Gunnar Bovim innhenter kunnskap istedenfor å presentere løst funderte vurderinger før kommisjonen har startet arbeidet, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Privat

Kunnskapsløst fra Helsepersonell-kommisjonen

Gunnar Bovim ønsker å gjøre vurderinger som er «mest mulig kunnskapsbasert», ifølge utsagn til Adressa 18. desember. Da foreslår vi at han innhenter kunnskap istedenfor å presentere løst funderte vurderinger før kommisjonen har startet arbeidet.

Når leder av den nye Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim, sier at nærmest hvem som helst kan se ned i magesekken på en pasient, røper det manglende forståelse for et stort fagfelt. Vi i Norsk Gastroenterologisk Forening har god kunnskap om hvor skoen trykker. Vi har satt oss inn i hvilke løsninger som har vært prøvd ut og resultater av disse. Vi deler gjerne denne kunnskapen.

LES OGSÅ: Gunnar Bovim leder for nye helsekommisjon

Ideen om å utdanne sykepleiere til skopører, er ikke ny. Den ble også diskutert i Norge i 2013 under et forprosjekt for nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. Argumentene for en slik oppgaveglidning har vært at det ville være kostnadsbesparende og løse ressursmangel.

Det er imidlertid ikke god økonomi i sykepleierskopier. Studier fra USA, Storbritannia og Nederland har vist at sykepleierskopier er mindre kostnadseffektive enn legeskopier. I Norge har vi betydelig mindre lønnsforskjell mellom sykepleiere og leger enn i disse landene. Det økonomiske tapet ved å la sykepleiere utføre skopien, blir derfor større hos oss. Det handler ikke om kjepphester.

Hovedårsaken til økte kostnader ved sykepleierskopier i studiene var økt behov for oppfølgende endoskopier, samt håndtering av funn og komplikasjoner. Det er en misforståelse at man kan skille mellom rene diagnostiske undersøkelser og prosedyrer som medfører komplikasjonsrisiko. I tilknytning til skopien vurderes pasientens symptomer; ofte startes behandling mot en sykdom samme dag. Derfor bør undersøkelse og vurdering gjøres av en lege.

Hos over 40 prosent av pasienter som undersøkes i tarmkreftscreeningprogrammer, oppdages polypper som skal fjernes. Fjerning av polypper krever trening, det trengs en lege i beredskap som senere skal vurdere svar på vevsprøver, kontroll og behandling, noe som kan være mer utfordrende etter skopi av magesekken enn av tykktarmen.

Helseminister Kjerkol ønsker å avlaste personell ved intensivavdelinger med bedre støttefunksjoner. Vi håper det også gjelder endoskopienhetene. Mangel på gastrosykepleiere, skopirom og sekretærressurser begrenser effektiviteten på mange sykehus i Norge. Skopirom og erfarne instruktører begrenser også opplæringskapasiteten. Denne bør brukes til å utdanne legespesialister som utgjør mer fleksibel arbeidskraft, som også kan utføre det økende antallet endoskopiske behandlinger som sparer pasienter for operasjoner.

Det gleder oss at Kjerkol ønsker å sette riktig kompetanse på riktig sted. Hun bør derfor prioritere at leger får bruke mer tid på kompetansekrevende oppgaver som blant annet skopier. Overføring av tidligere sekretærarbeid til leger sluker arbeidstimer som kunne vært utnyttet bedre.

Det er ikke gode faglige eller økonomiske argumenter for sykepleierskopier. Løsningen er å utdanne flere velfungerende team av gastroenterologer og gastrosykepleiere med tilstrekkelig støtte fra gode sekretærer. Det er ikke uvanlig at løse ideer får flyve fritt i starten av store prosjekter, men foran et viktig arbeide virker det uklokt at dette skjer i et intervju med Adressa.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe