Arealplanleggingen må ta høyde for de endringene som vi ser i bo-ønsker, reisevaner og fremtidige transportmuligheter for å skape en ny knutepunktstrategi, skriver innleggsforfatteren.  Foto: Privat

Ny arealpolitikk må legge tilrette for barnefamiliene

Bystyret har nå vedtatt at Trondheim kommunes arealplan skal revideres. Det gir muligheter til å tenke nytt. I den nye arealplanen blir det viktigste å se boligbygging og transport under ett. Det er en forutsetning for å nå byvekstavtalens mål om nullvekst i personbiltrafikken. Jeg har tidligere pekt på mulighetene for å utvikle en arealplan sammen med nærliggende kommuner for å møte de ulike behovene folk i ulike aldersgrupper og familiesituasjon har.

LES OGSÅ: En grønn boligpolitikk – vi foreslår en tredje boligsektor

Revideringen av kommuneplanens arealdel gir også mulighet for Trondheim kommune til å redusere og endre transportbehovet ved å legge til rette for en boligbygging som minsker behovet for pendling. Etter å ha lest forutsetningene i plandokumentene, er jeg dessverre redd for at puslespillet bare blir lagt med halvparten av brikkene, da boligbyggingen det legges opp til, ikke dekker behovene til byens barnefamilier. I tillegg til tidligere kunnskap om pendling kommer erfaringene fra pandemien, som så langt har vist at folk endrer reisemønsteret, bort fra det som er byvekstavtalens mål om nullvekst i biltrafikken. En feil arealpolitikk kan forsterke dette.

LES OGSÅ: Trondheims tomme hus bør bli en ressurs, ikke en belastning

Fortetting gir ikke mangfold alene. Mesterhus sitt boligbarometer, som ble gjennomført av Nordstat i høst, viser at fortetting langs kollektivakser ikke vil dekke behovet for mangfold i byen. Tvert imot medføre det en ensretting av hvem som bosetter seg innenfor byens grenser. Det er i hovedsak de over 60 år som velger leiligheter.

Barnefamiliene ønsker i stor grad å bo i eget hus utenfor sentrum, med hage og parkeringsmuligheter. Kun én av ti tobarnsfamilier ønsker å bo i leilighet. Dette må arealplanleggingen ta hensyn til. Tilgang til bil er langt viktigere, og tilgang på kollektivtransport er langt mindre viktig for barnefamiliene enn andre grupper.

Hvis ikke Trondheim også legger til rette for denne gruppen innen kommunens grenser, vil mange ende som dagpendlere fra nærliggende kommuner. Det bidrar til at vi havner enda lenger unna byvekstavtalens mål, da bil i stor grad er det foretrukne reisealternativet for denne gruppen.

LES OGSÅ: 3000 underskrifter fra innbyggerne i Østbyen burde være nok til å få bli med i prosessen

Knutepunktstrategien er viktig, men den må utvikles videre. En ny arealplan gir oss muligheten til å tenke nytt rundt utviklingen av knutepunkter, kollektivtraseer og fortetting i leiligheter. Vi trenger en knutepunktstrategi 2.0 basert på de erfaringene vi nå har med transport og endrede reisemåter.

Mer hjemmekontor, elektriske kjøretøy, selvkjørende busser, elsykler og et mer fleksibelt nærkollektivsystem gjør at større områder vil kunne betjenes effektivt av kollektive og/eller miljøriktige løsninger noen år frem i tid. Jeg lar meg inspirere av kollektivsjefen i Oslo-regionen, Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen, som snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet. I et slikt nært fremtidsbilde er vi ikke er bundet av dagens etablerte kollektivnettverk, men får nye tilbringertjenester som bringer folk utslippsfritt til og fra de store knutepunktene. Det er en stor mulighet for Trondheim.

Da må barnefamiliene også bli en viktig del av arealplanleggingen. Den må ta høyde for de endringene som vi ser i bo-ønsker, reisevaner og fremtidige transportmuligheter for å skape en ny knutepunktstrategi. På den måten kan vi hindre ytterligere vekst i biltrafikken, legge til rette for en mer bærekraftig trafikkutvikling og med et mangfold av familier også innenfor Trondheims grenser.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe