De fleste boligblokkene som settes opp i dag, er dårlige både hva gjelder materialer og utforming., skriver sivilarkitekt Trond Skjefstad.  Foto: PRIVAT

Vi mangler byggherrer med ambisjoner

Jeg sier det med en gang. Jeg støtter arkitektur-opprøret, men ikke alt i programmet. Jeg vil ikke tilbake til klassisismen, bygg inspirert av arkitekturen i antikkens Hellas og Roma. Nei, jeg vil fortsatt ha moderne arkitektur. Men jeg vil ha kvalitet, ordentlige kvartaler i byene, bygg med gode materialer, gode formater og detaljer. Det er det lite av nå. Honnørordet byutvikling bruker politikerne om de nye, høye blokkene som reises i gamle industriområder, i villastrøk og nye utbyggingsområder. Det blir ikke bymessig bare fordi husene er høye. Det skal mer til.

LES OGSÅ: Her er de nye planene for en hel bydel

Det er ikke slik at all arkitektur, alle bygg er dårlige. Offentlige virksomheter legger vekt på form og estetikk, i interiør og eksteriør. De har program for kvalitet. Vi har fått mange fine skoler, barnehager, bibliotek og kulturhus; mange gode institusjonsbygg. Enkelte private byggherrer får sammen med flinke arkitekter laget gode bygg. Trondheim har fått et nytt kunstgalleri, K.U.K., (Kjøpmannsgata Ung Kunst), satt opp av kunstneren Erik Killi Olsen. Det er vakkert bygg i to deler, tilpasset omgivelsene; en gammel trebygning er nennsomt restaurert og et nytt bygg i tegl og glass er lagt til. Her har både byggherre og arkitekt hatt vilje til form – vilje til å skape et vakkert hus.

Styret for museene i Trøndelag (MIST) vil bygge et nytt museumsbygg på Leütenhaven, ved siden av Trøndelag Teater. Et stort hus for kunstindustri, design og kunst. Hva som skal skje med byggene til Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet, skal vurderes seinere. Kanskje som i Oslo der de gamle byggene,

LES OGSÅ: Leüthenhaven: Fra asfaltørken til Trondheims pulserende hjerte

Nasjonalgalleriet og Munchmuseet, står tomme etter at samlingene er flyttet til et grusomt grått høybygg i Bjørvika, og en mastodont som breier seg bak den gamle Østbanestasjonen. Begge museene er strålende fornøyde med å flytte inn i sine uvennlige nybygg, og har fått lagt fortida over på noen andre. Arkitektur-opprørerne vil ha hus i menneskelig målestokk. Jeg skjønner hvorfor.

«Det er to ting ved en bygning, bruken og skjønnheten. Bruken tilhører eieren, skjønnheten hele verden!», skrev forfatteren Victor Hugo for snart 200 år siden. Mange synes å ha glemt dette. De fleste boligblokkene som settes opp i dag, er dårlige både hva gjelder materialer og utforming. Utbyggerne er uten arkitektoniske ambisjoner. Unntaksvis kommer det opp et bra bygg som viser hvor flate og triste de fleste blokkene er. Det er ikke byrom mellom blokkene, men tomrom. Planløsningene er gjennomgående dårlige.

Fra entreen inviteres du ikke videre inn i leiligheten, men går rett i døra til en do, en bod eller soverom. Romforløpet i leilighetene er utformet uten bevissthet om funksjonene. Kjøkkenet er i mange leiligheter en rett vegg i stua, der kokken står med ryggen til alt og alle. Tidligere ble første etasje løftet opp en halv etasje. Nå legges første etasje så lavt som mulig for å få inn en ekstra etasje. Leilighetene får full innkikk, ingen utsikt.

LES OGSÅ: Slik skal NTNU-styret spare nesten tre milliarder kroner

Det er flere årsaker til at vi får dårlige boliger i blokkområder. Jeg kan nevne tre. En er tidens mantra om fortetting, særlig ved knutepunkt for kollektivtrafikk. Det er fornuftig miljømessig sett, men det utnyttes av utbyggere til å plusse på et par etasjer, for økt fortjeneste.

En annen er at de ikke oppføres av private byggherrer med ambisjoner og vilje til kvalitet, men av ulike eiendoms-, entreprenør- og boligselskap. De har investorer bak seg. Her er målet god avkastning, ikke gode boliger. En tredje årsak er mangel på boliger i et marked der alt kan selges, uansett kvalitet, teknisk og arkitektonisk.

Hva kan bygningsmyndighetene gjøre for å heve arkitektonisk kvalitet? Svært lite. «Gjennom planlegging kan vi ikke bevare det vi vil bevare, eller skape det nye vi vil ha.» (Fritt etter professor G. Sidenbladh). Det er bare byggherrer med ambisjoner og vilje som sammen med gode arkitekter kan skape gode bygg og gode omgivelser.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Slik kan et nytt kunstmuseum på Leüthenhaven bli utformet, mener styret i Museene i Sør-Trøndelag. På denne skissen er Leüthenhaven sett sørfra. 
        
            (Foto: Foto: Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter og Christian Pagh AS)

Slik kan et nytt kunstmuseum på Leüthenhaven bli utformet, mener styret i Museene i Sør-Trøndelag. På denne skissen er Leüthenhaven sett sørfra.  Foto: Foto: Illustrasjon: Dyrvik Arkitekter og Christian Pagh AS