Driften på Fosen fortsetter som før høyestrettsdommen. Det blir stadig mer problematisk jo mer tiden går, skriver samtingspresidenten. Bildet er fra da olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) var på en befaring på Fosen.  Foto: Kim Nygård

Sametingspresidenten: Fosendommens konsekvenser

Det har snart gått to måneder siden Høyesterett avsa dommen om at Nord-Europas største vindkraftanlegg på Fosen i Trøndelag ikke har gyldig driftstillatelse eller lovlig tilgang til området. Driften fortsetter likevel som før. Det blir stadig mer problematisk jo mer tiden går.

LES OGSÅ: Hun ble temmelig liten under de ruvende mastene

Det er reindriftsutøvere med ryggen mot veggen som har tatt kampen for sin næring og kultur, og de har gjort det for det samiske kulturelle fellesskapet. For Sametinget som et politisk og folkevalgt organ er det i seg selv vanskelig å se på at samisk kultur må forsvares i rettssystemet, og enda vanskeligere er det når dette må gjøres av enkeltpersoner eller mindre samiske rettighetsgrupper mot staten. Slik kan det egentlig ikke fortsette.

Sammen med olje- og energiministeren, reindriftsutøverne og representanter for utbyggerne var jeg 12. november og så på det ulovlige anlegget. Det var både iskaldt og sludd, men sola glimtet frem i noen øyeblikk og farget landskapet på vakkert vis. En transparent og lett vintertåke dempet de ødeleggelser som har skjedd i området ved å legge seg nede ved bakken. Anleggsveiene ble skjult under tåkesløret.

LES OGSÅ: – Det samene forteller, gjør sterkt inntrykk på meg

Det var som om de enorme jerninstallasjonene vokste rett ut av tåka. Jeg sto sammen med stillferdige reindriftssamer som i tjue år har kjempet mot en enorm overmakt; politikere på alle nivå og pengesterke investorer, samt selveste staten, som til slutt også åpenbarte seg med regjeringsadvokaten for å være partshjelp til utbyggerne.

Jeg tror ikke det var bare jeg som ble sterkt beveget av å tenke på de menneskelige kostnadene de har tatt og fortsatt tar for å forsvare sin levemåte og tilhørighet til sitt folk. Denne gangen lot de seg ikke rydde av vegen av uvitenhet og flertallsundertrykking slik samejenta Solvi ble på trøndelagskysten i Olav Duuns Juvikfolket. Men så viser det seg at siste ord likevel ikke er sagt.

LES OGSÅ: Samene vant stort i Høyesterett

Fra staten er det ikke kommet noen beklagelse for feilen som er gjort, og heller ingen garantier for at feilen skal rettes så langt det overhode er mulig. I stedet hører vi at det skal skje en grundig prosess. Prosesser kan være viktige, men kan også være uforståelige og obstruerende.

Det må være ganske åpenbart at departementet lojalt følger Høyesteretts dom og raskt fatter formelt vedtak om at å trekke tilbake konsesjonen fordi den er ugyldig. Driften av kraftverkene må dermed stanses, og med det som nytt utgangspunkt må et arbeid gjennomføres for at reindriften på kort og lang sikt får sikret sine vinterbeitearealer, slik at reineierne kan utøve sin næring og kultur som de har rett til.

En prosess på grunnlag av tvilsomme lov- og domstolkninger, og som legges opp på utbyggernes premisser med omgjøring eller nytt konsesjonsvedtak samtidig som virksomheten fortsetter, er ingen etterlevelse av Høyesteretts dom. Det vil verken bygge på dommens solide bevisgrunnlag eller på dommens klare rettsforståelse av at en byttehandel mellom utbygger og reindrifta ikke sikrer overholdelsen av folkeretten. Det vil tvert imot forsterke og forlenge konfliktene.

Fosendommen har også virkninger utover selve saken. Det er fastslått en grense for statens inngripende makt over samisk kultur. Staten må nå bidra til å skape klarhet i hvordan myndighetene framover skal unngå å krenke samenes rett til kulturutøvelse, slik det følger av menneskerettighetene. Det kan blant annet gjøres med å lovregulere grensen for inngrep i det samiske naturgrunnlaget, slik samerettsutvalget allerede har foreslått. Jeg ser ingen grunn til å vente med et slikt lovarbeid.

Høyesterett har konstatert at statens ansvar for økonomisk utvikling ikke kan gå på bekostning av samisk kultur. Sentrale myndigheter kan derfor ikke lenger skyve lokale konflikter mellom norske kommuner og samiske nærings- og kulturutøvere foran seg. Det må tenkes nytt om ny økonomisk utvikling i områder der samisk kultur er avhengig av natur- og ressursgrunnlaget. Sametinget må forstås og settes i stand til å være en reell medspiller som gis rammer til å være en næringspolitisk utviklingsaktør, og ikke en motspiller som må overvinnes fra sak til sak.

Investorer og utbyggere i samisk natur kan ikke alene hvile seg på statens vurderinger av om samiske rettigheter ivaretas på forsvarlig vis. De har et selvstendig ansvar for å etterleve menneskerettighetene. Det gjelder nå på Fosen hvor de opprettholder en ulovlig virksomhet, og det gjelder i andre pågående og planlagte utbyggingssaker.

Slik virksomhet kan derfor realistisk bare skje gjennom prosesser som sikrer at aktiviteten ikke overskrider terskelen for inngrep i samisk kultur samtidig som et samtykke foreligger fra rettighetshavere og det samiske fellesskapet. Seriøse aktører må forstå dette, og dermed bidra til å sette samiske rettighetshavere i stand til å inngå i åpne og kritiske forhandlinger der løsninger formes og ikke forsvares.

Det er en stor jobb som må gjøres. Det er bare å ta på arbeidshanskene og sette i gang.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe