Pensjonert lagdommer Mats Stensrud, er bekymret for utvidede fullmakter til fjernmøter skal bli med oss også etter pandemien, og at aktørene skal møtes mindre i retten enn før.  

Har domstolreformen livets rett?

Reformen skal styrke rettssikkerheten. Mottoet kunne vært «Kjapt, trygt og billig». Antallet tingretter er redusert fra 60 til 23.

Det skulle spares husleie og lønninger ved å samle medarbeidere og saker i 23 store tinghus. Men så vedtok politikerne å beholde de øvrige 37 tinghusene som fullt bemannede «rettssteder». Trøndelag tingrett er et typisk eksempel, med fast kontorsted i Trondheim og «rettssteder» i Namsos, Steinkjer og Brekstad.

Felles ledelse ble ansett rasjonelt. Det har sin pris. «Rettsstedene» har mistet sin selvstendighet, som etter min mening var en spore til ekstra innsats. Nå blir de fjernstyrt i stort og smått. Sorenskriveren i Trondheim forholder seg til kolleger spredt på fire tinghus, og må jevnlig reise ut for å holde kontakten.

LES OGSÅ: Erling Moe og domstolreformen

Rettssikkerhetsgarantiene består, herunder:

  • Tingrettene behandler hele spekteret av straffesaker og tvister.
  • Dommerne er ikke spesialiserte, og tar alle typer saker.
  • Verken sorenskriveren eller partene håndplukker dommer for den enkelte sak. Sakene fordeles etter tilfeldighetsprinsippet.
  • Dommeren må arbeide selvstendig og ikke diskutere pågående saker med andre.

Styrking av fagmiljøene har vært et slagord. Men dommerne sitter altså spredt, og det er forbudt å diskutere verserende saker over lunsjbordet. I en travel hverdag blir det lite tid til å prate om jus i sin alminnelighet. Som en landsens sorenskriver uttalte: Det er i rettssalen man lærer.

En mer effektiv bruk av dommerne er ett av hovedargumentene for reformen. Med flere «rettssteder» blir det en sannhet med modifikasjoner, for den store hovedregel er at saker skal behandles på «rettsstedet» hvor de hører hjemme. Det er ikke bare sorenskriveren som må reise. Hvis tilfeldighetsprinsippet skal respekteres, må dommere i distriktet ta sin andel av sakene i Trondheim – og motsatt. Reiser er tid- og kostnadskrevende.

LES OGSÅ: Slakter domstol-reversering: - Dette virker lite gjennomtenkt

«Rettssteder» er et distriktspolitisk virkemiddel. Domstolene skal være tilgjengelige og opprettholde aktivitet i lokalsamfunnet. Under pandemien er det gitt vide fullmakter til fjernmøter i domstolene. For å redusere smittefare. Hva skjer når pandemien glir over? Blir det slutt på at aktørene samles i rettssalen? Vil advokater og parter i distriktet bli overtalt til digitale rettsmøter? Eller til å møte ved rettens faste kontorsted? Fordi staten skal spare.

Det blir spennende å se om reformen egentlig gir en gevinst. Og hva den nye regjeringen gjør. Kanskje er vi bedre tjent med cirka 50 selvstendige tingretter, fremfor 23 tingretter og 37 rettssteder?

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe