Fungerende daglig leder i Steinkjer Taxi, Liz Renate Strøm.   Foto: Malin Noem

Jeg er stolt av jobben min og uniformen min!

Nå er det min tur til å si noe ...

Jeg er ansatt som sjåfør ved Steinkjer Taxi. Jeg har heletiden siden jeg begynte å kjøre drosje vært en stolt taxisjåfør. Hele tiden har jeg tatt på meg uniformen med stolthet. Hver dag har jeg følt at det er blitt satt pris på den jobben jeg gjør for alle mine kunder.

Innlegget er også publisert på Steinkjer 24

Jeg begynte å kjøre drosje for Steinkjer Taxi fire-fem måneder før koronaen slo inn. Jeg har trivdes på jobben min. Jeg kunne aldri i verden ha tenkt meg til hvor viktig det var å ha drosjesjåfører før jeg satte meg bak rattet og startet som sjåfør selv. Hva er vi som er drosesjåfører? Bare en sjåfør som kjører dit vi får beskjed om? Mange tror nok det, at det bare sitter en sjåfør bak det rattet. Men der får hver enkelt tro hva de vil.

LES OGSÅ: Mens kritikken hagler mot skoleskyssen, sparer AtB 13 millioner: - Sosial dumping satt i system

I koronatiden satt vi uten noe kjøring – dag etter dag, natt etter natt. Vi snakket med kolleger om at det skal bli godt å komme tilbake til hverdagen, begynne å tjene penger igjen. Å som vi gledet oss...

Den gleden ble kortvarig. Først mistet vi pasientkjøringa på anbud. Vi prøvde å fortsette med samme antall biler – vi hadde jo fortsatt skolekjøring, privatkunder og bestillingstransporten. Vi fortsatte med samme antall biler og sjåfører – det var kjempe at vi klarte å leve av det. Gleden ble kortvarig. Vi fikk beskjed om at vi mistet bestillingstransporten.

Noen sjåfører fant seg annen jobb, selvfølgelig. Vi har ingen fast kjøring utenom skolekjøringa. Vi krysser fingrene for at vi får fortsette med skolekjøringen – fortsette å kjøre ungene «våre». Men nei, det fikk vi heller ikke.

LES OGSÅ: Nå får Magnus (8) skoleskyss likevel

«Vi» tapte det anbudet også. Nå sto vi der uten fast kjøring. Antallet biler på sentralen krympet. Løyvehavere som har hatt flere antall drosjer velger nå å drifte kun én drosje. Sjåfører slutter én etter én. Vi som fortsatt er igjen skal fortsette å kjempe – kjempe for at vi skal klare det.

Vår oppdragsgiver ble tilbudt skolekjøring av TrønderTaxi, et tilbud som ble tatt i mot. Vi har en drastisk nedgang av biler og sjåfører på sentralen. Løyvehaverne og sjåførene står i kampen med å kjempe for at vi skal klare å holde på med det her.

Vi vet vi vil slite med bilantallet med tanke på skolekjøringa, men vi kjemper hardt for å få gjennomført skolekjøringa. Det kommer få avvik inn på Steinkjer Taxi. Vi som alle mennesker kan gjøre en glipp innimellom. Vi gjør jobben vår, men vi merker at vi blir opptatt i mye lenger tid enn vi trenger på skolekjøringa, og privatkundene våre blir stående å vente og vente... Vi taper penger på at kundene til slutt velger andre alternativ.

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Vi går inn for å prøve å få fjernet det som kalles «rundturtakst» i anbudet, for å effektivisere oss. For at vi skal klare å ta vare på privatkundene våre samtidig som vi har skolekjøring. Vi kjempet, fikk en avtale med vår oppdragsgiver, som vi kunne kjøre på. Den tok slutt i november. Ingen har tenkt å gjøre noe for å hjelpe oss ut av ei krise overfor våre privatkunder.

Et eksempel: Nå må vi være opptatt i 50 minutter istedenfor 25 minutter på samme elev. Vi kunne valgt å avslutte turen på eleven etter 25 minutter, men da får vi bare halv pris for turen. Mens vi bruker 50 minutter på noe vi kunne brukt 25 minutter på, står kundene våre og venter.

Vi i Steinkjer Taxi prøver så godt vi kan å hjelpe alle vi kan, men vi strekker ikke til. Skolekjøringa har stjålet alt for mye kapasitet. Betalingen for å organisere skyss til nesten 200 elever går jo heller ikke an å få dekning for, nei. Vi må bruke en sjåfør på den jobben, uten å få noe som helst dekning for det. Vi måtte fokusere på det som vi tjener penger på, å si fra oss det ansvaret. Uka etter kommer avvikene inn, elevene sto igjen på skolen og hjemme. Sjåførhjertet mitt har det ikke bra i denne tida.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Vi har prøvd så hardt å få alle til å bli fornøyde, men når vi møte motstand av noen som forteller oss at lønna vår er god nok, når de ikke en gang har vist interesse av å spørre eller undersøke hvordan ei sjåførlønn er, og som i tillegg sitter langt oppe i systemet, så gir flere og flere opp. Nå er det nok – sjåfører tjener ikke nok til å være drosjesjåfører lenger. Løyvehavere tjener ikke nok til å drifte bilene sine med sjåfører lenger. Dessverre har vi blitt ett veldig lite antall biler og sjåfører på Steinkjer Taxi. Det er nå blitt veldig merkbart for kundene våre i helgene. Den oppturen vi hadde hatt bruk for etter korona, venter vi fortsatt på. Jeg vet ikke om den kommer heller.

Til dere som sitter på utsiden, som kjefter og smeller på Steinkjer Taxi, andre sentraler og andre sjåfører, som forteller oss hvor udugelige vi er:

Vær så snill og spør oss hvordan det her er mulig. Hvordan det er mulig at en elev blir stående uten bil, hvordan det er mulig at du som privatkunde må vente ei stund på bil. Har vi ikke et godt svar til deg, ja da kan du kjefte og smelle videre. Vi er som regel veldig trivelige og blide. De aller fleste av oss er ganske serviceinnstilte. Det er ikke farlig å stille oss ett spørsmål.

Bare så dere vet det: Jeg er stolt av jobben min og uniformen min!

Dette innlegget ble først publisert på forfatterens Facebook-side 11. november. Den er gjengitt med hennes tillatelse. Hun mener situasjonen er uforandret i dag.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe