Flere stemmer må bli hørt

Da jeg kom til Norge for cirka fire år siden, var den eneste informasjonen jeg hadde om Norge at Oslo er hovedstaden og at Nobel fredspris deles ut her. Jeg måtte lære norsk, og ville gjøre det gjennom å bli kjent med norsk litteratur, kultur og hverdagsliv. TV var et praktisk verktøy. Etter å ha sett NRKs programmer for barn en stund fortsatte jeg raskt til Dagsrevyen, Nyhetsmorgen og Politisk kvarter: Det var interessant for meg å følge med på hva som skjer i landet, og jeg lærte språket gjennom dette. Jeg merket også noe jeg ikke hadde tenkt på før: Hver dag var jeg en sak for nyhetene, ikke med mitt navn, men av og til som en innvandrer, av og til som en flyktning, av og til som en muslim - gjennom alle disse begrepene som er med på å skape min identitet. De nyhetene jeg hørte, eller leste, var jeg av og til enig i, noen ganger frustrert av, eller jeg fant de irriterende. Men hvem var de som fikk meg til å føle det slik? Hvem representerte meg, og hvordan gjorde det de? Alle disse nyhetene påvirket jo folks syn på meg, folk som hver dag går sammen med meg og jobber samme sted som meg. Hvem hadde gitt dem som skriver og snakker om meg makt til å styre mitt liv på den måten?

Mens vi sitter på Mangfoldshuset Trøndelag og prater om de eventuelle sakene som kan diskuteres under prosjektet «The blind spot(s)», som Flerkulturelt liv-gjengen står bak, tenkte jeg at representasjon av innvandrere i norske medier kan være en av de blinde flekkene som må lyses opp. Dermed arrangerte vi en debatt om temaet den 23. oktober. I arbeidet var det veldig positivt å se medieansatte som ønsker å hjelpe oss til å bidra til en slik debatt. Fire journalister fra forskjellige norske redaksjoner kom for å dele sine erfaringer og tanker, og ikke minst for å besvare spørsmål fra publikum. Mange viktige temaer ble diskutert, som mangfoldskompetanse, maktbalanse, språk og likeverdighet i norske medier.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

En av paneldeltakerne, Xueqi Pang (fra VG), forklarte ordet mangfoldskompetanse veldig godt: «Det handler ikke bare om kunnskap, men om å være åpen for å snakke med og bli kjent med mennesker som ikke ser ut som oss.» Det handler om hvor inkluderende du er, rett og slett. Det er viktig å huske at det ikke er nødvendig å være innvandrer for å få en slik kompetanse. Tvert imot er det noen innvandrere som presser seg selv for å uttrykke seg som en etnisk norsk for å bli akseptert i arbeidsmiljøet sitt eller samfunnet. Makt spiller også en annen rolle når det gjelder media. Kjerstin Rabås (fra Adresseavisen) formulerte makten som å kunne bestemme hvem som skal få lov til å si noe, og alle som har makt har også et stort ansvar. Det er ingen hemmelighet at det ikke er mange nok flerkulturelle kilder i media. De flerkulturelle kildene dukker ofte opp i saker som handler om innvandrere. Men sånn som Nareas Sae- Khow (fra NRK) nevnte: «Det er vel mulig å gjøre et intervju med en snekker som har somalisk bakgrunn om et dagligdags tema som vær og sykkelbruk». Det er viktig å speile hele befolkning, hele Trondheim by, hele Trøndelag.

Det var veldig nyttig å høre nye perspektiver som utvidet vår tenkemåte om norske medier. Men aller viktigst er det at de som skriver, og de som blir skrevet om, fikk mulighet til å bli kjent med hverandre, stille spørsmål og drøfte problemene sammen. Dette skapte et felleskap. Den enkleste og samtidig den nyttigste veien til utvikling er kanskje det. Det som er sikkert, er at vi har en lang vei foran oss. Likevel gir det meg et håp å se flere folk som bidrar til inkludering og mangfold. Jeg avslutter mitt innlegg med Azra Halilovic sitt utsagn under debatten: «At flere stemmer blir hørt, gjør et samfunn sterkere, klokere, mer kunnskapsrik og interessant».

Flerkulturelt liv er et initiativ fra Gulnara Nadamova, Agata Kochaniewicz, Mina Shafigan, Emre Koc og Lila Musiol Clark.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe