Nour Berghout  Foto: Privat

«Det som skremmer meg, er at jeg blir begrenset»

Jeg er redd, og jeg er skremt, og det som skremmer meg, er at jeg blir begrenset. Jeg blir skremt av tanken på at en dag kan jeg ikke være meg selv lenger, ha på meg det jeg vil og si det jeg vil. Jeg blir redd for at jeg skal bli straffet hvis jeg velger å gjøre det som føles riktig for meg. Jeg blir redd for at jeg en dag blir nødt til å gjøre det andre vil at jeg skal gjøre. Jeg blir redd for at jeg ikke kan velge å bruke min hijab.

Les flere innlegg fra Adresseavisens skrivekonkurranse her!

I Frankrike kan du bli straffet hvis du velger å dekke deg til med niqab eller burka, men slik jeg har skjønt det, er det «min kropp, mitt valg». Jenter under 18 år kan bli nektet å ta på seg et sjal, som ikke skader noen, på skolen i Frankrike, men den seksuelle lavalderen er 15 år. Senatet der har foreslått en lov som sier at mødre ikke kan følge barna sine til skolen og bli med dem på skoleturer om de har et plagg på hodet, og i EU ble det avgjort at arbeidsgivere i noen sammenhenger kan nekte kvinner å bruke hijab på jobb. Spør du meg er dette definisjonen på galskap og mangel på allmennkunnskap.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Noe annet som skremmer meg, er måten flinke og dyktige kvinner kan bli nektet studieplass i enkelte europeiske land, på grunn av deres hijab. Jeg kjenner en kvinne som har flyttet fra Frankrike fordi hun ikke fikk ta doktorgrad med hijab. Senatet der har også foreslått at det ikke skal være lov å ha hijab i høyere utdanning. Jeg mener at dette begrenser samfunnets mulighet til å utvikle seg, og dette er noe som fremmer og sprer islamofobi og rasisme.

«Vi redder kvinner fra undertrykkelse og tvang» har du sikkert hørt flere ganger i denne sammenhengen. Mange, særlig på høyresiden i politikken mener dette. Jeg mener at dette bare beviser måten mennesker absolutt må kontrollere kvinners kropp og valg som enkeltmennesker, kun for å at lederne skal kunne være heltene.

Les flere saker og innlegg om hijab i Adresseavisen her!

Jeg synes at det er utrolig viktig at vi snakker om tvangen muslimske kvinner og jenter opplever nå til dags. Det er viktig å snakke høyt i media om hvordan enkelte vestlige land tvinger kvinner til å ta av seg hijaben, fordi det er viktig at alle vet om hva som egentlig skjer her i verden. Folk må vite at på denne måten bekjemper vi ikke rasisme, men vi fremmer det. Vi fremmer islamofobi, hatefulle ytringer og flere voldelige hendelser mot muslimer og enkeltgrupper.

Så la meg stille deg dette spørsmålet: Hvis en kvinne kan fritt velge om hun vil vise sin kropp, hvorfor kan ikke hun da fritt velge å dekke den til? For meg er dette ekstremt dobbeltmoralsk og utrolig meningsløst. Vi burde la alle mennesker velge selv hvordan de vil leve. Vi må begynne med å forstå, ikke ignorere. Vi må begynne med å bry oss, ikke la være. Og vi må begynne med å akseptere, ikke gi faen.

Min hijab er en del av meg. Den definerer meg og identifiserer meg. Den gir meg lykke og den gir meg glede. Den beskytter meg, og den hjelper meg. Jeg elsker min hijab, og jeg verdsetter den utrolig mye. Så kjære leser, når samfunnet verdsetter frihet så høyt, burde ikke jeg også sikres retten til å få bruke hijaben min?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe