Erling Plinga Johansen har lekt med virkemidler for å lage en spektakulær løsning for de to museene, Kunstindustrimuseet og Kunstmuseet, men ser for seg en fortsatt todelt løsning.  Foto: Espen Bakken

Reaksjon på idéutkast til nytt kunstmuseum

I fredagens utgave av Adressa 19. oktober ble undertegnedes idéutkast presentert i papirutgaven til Adresseavisen. Synd at det ikke ble gjort oppmerksom på at det i avisens nettutgave var vist til flere utkast som viser mulighetene på arealet bak Waisenhuset. Der er det blant annet tatt hensyn til luft mot kafeen Ni Muser samt andre forslag som viser ivaretakelse av både trær, plass for skulpturer og organisk arkitektur i «en økologisk parkløsning» – Helt bevist valgt av meg for å uttrykke kontrast til den gotiske katedral.

Forslag til samlokalisering av kunstmuseene i Trondheim, skisser laget av Erling Plinga Johansen.  Foto: Erling Plinga Johansen

Christophersen kan ha misforstått, men jeg mente at den eksisterende vakre og prisbelønte arkitektur både for Kunstmuseet og Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum må bevares, renoveres og inngå i et eventuelt fremtidig utvidelsesprosjekt.

Christophersen mener at området bak kunstmuseum og Waisenhuset er fredet med høy verneverdi. Meg bekjent har området bak Waisenhuset kun vært åkerland (ref.illustrsjon av O Krefting fra 1875). Men i Hammers «Carte over Trunhiems Bye, tegnet i 1710 kan det se ut som om området var innlemmet i Kannikenes Hus, men som åkerland. Ellers ser jeg ikke området har historiske beretninger om strategisk viktige element i byutviklingen? Fasaden var sannsynligvis skjult av et annet hus, og først på 1950-tallet fikk bakveggen installert vinduer.

Også når det gjelder mitt beskjedne inngrep i utkanten av Rådhusparken, vil ikke en bebyggelse gjøre store inngrep i «vernet område», (kun ti meter inn i parkens ytterkant. Historien forteller at det under denne parken, som ikke var vigslet, ble begravet dypt folk som hadde fått tyfus i århundrene før 1900-tallet.

Sammenslåing av Kunstmuseer i Trondheim  Foto: Erling Plinga Johansen

Når det gjelder utgraving, har jeg stor respekt for at grunnen blir undersøkt på forhånd, selv om mitt forslag bygger på at bygninger «legges flatt« på grunn, dog noen uten kjeller. Slike eksempler med godt resultat har man mange eksempler på i byen: Sparebank1 sitt nye bygg i Søndre, biblioteket bak det gamle Folkebiblioteket (som var byens første rådhus).

Videre Kotengs utbygging på Egges plass, hvor man var heldige og fant Klemenskirken, eller døpefont for Olav den hellige. I hagen til Thomas Angells Hus fant man klostermur da man i fjor la nytt dekke i Klosterhagen. Og ved den nye tomta som Thomas Angell Stiftelse ønskes reist et nytt bolighus på parkeringsplassen i krysset Erling Skakkes gate/St. Jørgensveita ble det gjort stikkprøver i grunnen før reguleringsplan godkjennes. Og, ikke minst det flotte K. U. K-museet som åpnes denne uke.

Byhistorien blir belyst, men legger ikke til hinder for nye visjoner for Stiftstadens kulturutvikling. Mede andre ord; mange prosjekter på historisk grunn er reist etter at arkeologiske undersøkelser er foretatt. Dette mener jeg også må gjelde tomta bak Waisenhuset. Og i respekt for historien må dette også sjekkes ut. Om området kan ha verdier verdt å «ta opp i dagen. Ser derfor for meg at «null-alternativet» kan være den beste løsning. Både tomta ved Rådhusplassen og bak Waisenhuset eies grunnen av kommunen.

Utbygging slik foreslått (dog med konkurranse mellom nordisk arkitektonisk elite,) kan bli noen måneder forsinket ved graveprøver. Det vil gi stor gevinst i tidsperspektiv mot Nyhavna eller Leütenhaven som begge ligger utenfor den attraktive historiske plassering mitt forslag innebærer. Noen ganger er «null-alternativet» godt nok. I dette tilfelle en berikelse for Norges koseligste by.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe