Foto: PRIVAT

Hva taper vi på et lukket samfunn?

«Vi må godta at det forferdelige kan skje. Hvis vi forventer null risiko og total beskyttelse, blir vi evig redde. Absolutt trygghet er umulig.»

Sitatet er av Per Fugelli.

Og mulig er det der vi er nå? Kollektivt?

Lørdag 25. september 2021 «åpnet» vi opp Norge igjen. Vel vitende om at når samfunnet åpnes, kommer smitte av infeksjonssykdommer til å bre seg. For kontakt mellom mennesker er det virus lever av.

Vi åpnet med håp om at kanskje kommer det til å gå smertefritt - dette. For ca. 90 prosent av oss er vaksinert (i Trondheim i hvert fall). Og vi hadde erfart gjennom hele september, FØR vi åpnet opp, at utbrudd blant de uvaksinerte barna forholdsvis lett lot seg slå ned med massetesting.

Men det var FØR vi åpnet opp alt.

LES OGSÅ: Tror ikke smitten på skolene vil avta med det første

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Det vi har sett i oktober og november, er at vi slett ikke «slår ned» smitte blant barn ved å teste i skolen. Vi avdekker noen uten symptomer, og på noen få skoler har vi avdekket «utbrudd». Stort sett har smitten på skolen bestått av mange små «klynger» på ett til fem individer. Men idet vi avslutter testing i denne gruppen, «popper» det frem nye smittede i nærheten. Om enn ikke i samme klasse, så i samme skole. Eller samme alder på annen skole.

Det vi også har sett, er at de ungdommene som har to vaksinedoser ikke blir smittet. Heller ikke asymptomatisk. De har sannsynligvis veldig god immunrespons på vaksinene (de er unge og stort sett veldig friske). De ungdommene med EN vaksinedose der har vi sett noen som blir smittet. Men hovedmengden av de smittede er de ikke-vaksinerte.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Men vi vet ikke HVOR de smittes. Med noen unntak spres ikke smitten ukontrollert seg rundt i klassene og skolene, selv om man utfra retorikken hos enkelte skulle tro det. Vi ser tilsig av stadig nye ikke-vaksinerte barn utenfor de erkjente klyngene, som smittes, og som registreres på grunn av den massive testingen på skolene.

Dette var egentlig uunngåelig fra det øyeblikket vi åpnet opp samfunnet. Ikke ønsket. Men uunngåelig. Skulle vi «unngått» at smitte spres blant og til og fra uvaksinerte barn, og derfra til dels inn i til noen av deres også vaksinerte familiemedlemmer, måtte vi ha holdt samfunnet nedstengt til vaksinen var godkjent for alle ned til ett år ...

LES OGSÅ: Må si nei til foreldre som kommer til teststasjonen

Og isolert ett-åringene hjemme til de ev ble vaksinert (paradoksalt går der barn i barnehagene som heller ikke er vaksinert mot farlige barnesykdommer - som vannkopper, meslinger, røde hunder, kikhoste, difteri osv)

Vil vi DET?

Da er der andre kostnader vi må regne inn, om vi skal prøve å -i beste fall -forskyve tidspunktet for videre smittespredning. Nedstengte bedrifter. Arbeidsledige. Mangel på sosial kontakt. Mer isolasjon. Mer depresjon.

Smittevernloven sier:

Smitteverntiltak etter loven skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.

LES OGSÅ: Trondheim innfører automatisk smittesporing

Er barna «frivillig» med på å miste kontakten med venner? Ikke få gjøre sine fritidsaktiviteter? Ikke besøke bestemor?

Er flere begrensninger av barn og unge, og tiltak rettet mot dem, medisinsk-faglig begrunnet utfra hensyn til smittevern? Neppe.

FHI skriver: «Barn og unge blir sjelden alvorlig syke av covid-19, dette gjelder også for barn og unge med alvorlige og kroniske sykdommer eller tilstander. Barn med svært alvorlige grunnsykdommer har noe høyere risiko for sykehusinnleggelse på grunn av covid-19 enn andre barn, men de har ikke økt risiko for å bli smittet og totalt antall innlagte er svært lavt. De har også god prognose. Vaksinene er effektive og hindrer smittespredning i stor grad. Selv én dose gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom.»

Få innlegges sykehus (mindre enn 2,5 promille (altså promille). Noen få av disse blir alvorlig syke med en tilstand som kalles MIS-C som også kan utløses av andre infeksjonssykdommer. Tilstanden er alvorlig, men har likevel god prognose. Der er per dags dato lite som tyder på at barn får senskader av korona.

Hva taper barn og unge på et lukket samfunn? Tap av sosiale kontakter? Tap av et normalt liv med venner? Tap av normal skolegang?

Mye mer enn vi aner, tror jeg.

Så hva med de som HAR høy risiko for alvorlig sykdom og død av korona?

De vaksineres nå med dose 3. Og helsepersonell som skal ta vare på dem vaksineres med dose 3. Og de voksne over 18 år får etter hvert tilbud om dose 3.

Trenger vi flere enn 3 doser? Det er uavklart. Ved vaksinering mot for eksempel Hepatitt B trengs tre doser for å få fullgod immunitet. Mot influensa må vi vaksinere hvert år. Så her må vi vente, samle erfaring og kunnskap og se.

Og de som HAR underliggende risikofaktorer må også selv ta litt ansvar - de som har muligheten til det. Ikke oppsøke folkemengder, holde avstand osv. Der er jo mange flere infeksjonssykdommer enn korona man ikke bør pådra seg når man har alvorlige underliggende sykdommer. Og generelle smittevernråd sammen med vaksinering bidrar til å senke risikoen for å bli smittet av alle disse.

Og vi beskytter de mest sårbare ved å hyppig teste de som jobber med dem.

Så hva vil jeg med dette lange innlegget?

Jo: Vi må nå ta diskusjonen på hva slags samfunn vi vil ha. Et åpent samfunn der vi lever med risikoen for å kunne bli smittet med infeksjonssykdommer, eller et nedstengt samfunn med store restriksjoner på kontakt mellom mennesker.

For vi har levd med virus av mange slag rundt og mellom oss så lenge vi har befolket verden. Og vi må leve med den risikoen disse utgjør om vi skal leve livene våre med kontakt med hverandre. Nullvisjon om smitte og død er ikke realistisk. Ikke mulig. Ikke gjennomførbart.

«Vi må godta at det forferdelige kan skje. Hvis vi forventer null risiko og total beskyttelse, blir vi evig redde. Absolutt trygghet er umulig.»

Og jeg tror IKKE massiv skoletesting vil stoppe barna og oss andre fra å bli smittet fremover. Det har samme effekt som å prøve å holde på en liter vann med bare hendene - det meste renner ut mellom fingrene på oss. Skoletesting greier ikke stoppe viruset så lenge vi ikke stenger ned resten av samfunnet. Mørketallene blant de unge er ikke store - det VET vi -fordi vi tester ekstremt mange i byen vår. Ca 10 000 hver dag ... De fleste er skoleelever.

Men gode liv MED risiko er mulig. Og det bør vi snakke om nå: Hva slags samfunn skal vi ha fremover: Et åpent - med risiko? Eller et nedstengt? - fremdeles med risiko- men en annen type.

Teksten var først publisert på Eli-anne Skaugs Facebook-side. Gjengis med tiltalelse.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe