Hverdagen må kanskje fylles av litt irrasjonalitet, nå som kristne stort sett er kastet ut av skolen, skriver pensjonert prest, Ola Garli. Bildet er fra halloween-feiring i skogen på Hovin.   Foto: Christine Schefte

Utkledd som døde

Gjennom Halloween, som ble feiret sist helg, introduseres små barnehageunger og skolebarn for en uvitenskapelig oppfatning av verden og livet. Er det OK for private barnehageeiere og offentlige skoleledere? Ønsker foreldrene dette? Men hverdagen må kanskje fylles av litt irrasjonalitet, nå som kristne stort sett er kastet ut av skolen?

LES OGSÅ: Bursdagsfeiring ble halloween-mareritt

Halloween har utallige forklaringer, enten det handler om irske, meksikanske eller amerikanske eller hva det kan være. Her er det jeg mener er kjernen: De dødes sjeler. Det handler om de levendes forhold til de døde og deres sjeler.

I alle kulturer til alle tider har mennesket på «denne siden» ønsket å forhandle med de på den «andre siden», og målsettingen har vært å komme til gode ordninger, så man unngår forstyrrelser, ulykker eller andre uheldige hendelser. Og det enten det handler om natur og jordbruk, hus og heim eller samfunnsmessige og menneskelige forhold ellers. Den grunnleggende ideen er altså at de døde har innvirkning på livet her og nå.

LES OGSÅ: Kaotisk halloween-natt i Trøndelag med mer enn 150 ulike oppdra

Utkledd som døde: Når man kler seg ut som gjengangere, kan det være for å milde de døde og vise at vi ønsker å stå på godfot med dem. Og det kan være at vi forestiller oss at de døde vil vise seg å ikke være så farlige bare vi deler noen av livets goder (godteri) med dem. Uansett, vi snakker om førkristne forestillinger som vi finner spor av også i norsk og nordisk middelalder.

Finner den døde veien tilbake? Når noen var død og skulle bæres ut, var det best å ikke benytte hoveddøren i huset eller på gården, men å lage en egen åpning i gavlveggen til å ta kista ut gjennom. Hvorfor? For at den døde ikke for enkelt skulle finne veien inn i huset igjen. Når kista var kommet til gravstedet, var det vanlig først å bære den tre ganger, motsols, rundt kirka før jordfestingen – merk at den døde skulle festes til jorden. Igjen kan forklaringen være at man ikke måtte gjøre det for enkelt å komme tilbake.

Jeg vet ikke om foreldre, barnehager, skoler og kulturhus med så stor entusiasme som de gjør, ville ha introdusert barna for denne forhandlingen om de visste hva som var bakgrunnen. Det bidrar jo til både å innføre og opprettholde et «uvitenskapelig» bilde av universet og livsforholdene på jorden. Men litt irrasjonalitet trenger vi, hvis ikke blir livet for kjedelig og uinteressant.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe