Skal vi klare det grønne skiftet, så må vi anerkjenne at det er utfordringer og slutte å late som om naturen ikke blir påvirket av valgene vi tar, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Roar Blåsmo-Falnes

Vi trenger fornybar energi og ny vannkraft, men ikke sløs med naturen

FNs klimatoppmøte i Glasgow er i gang. Et sentralt budskap er at verden må endre kurs. Da trengs det mer fornybar og utslippsfri energi. Norsk vannkraft er et naturlig batteri, som er fornybart og nesten helt utslippsfritt. Det er derfor viktig og riktig at vannkraft løftes fram som en sentral brikke i det grønn skiftet. Vannkraftingeniørene har gått høyt på banen og mener at vannkraft kan produseres uten at det går på bekostning av naturen (Adresseavisen den 29/09), og at utbygging av ny vannkraft kan gjøres uten vesentlige naturinngrep (Adresseavisen den 1/10).

Hva som i denne sammenhengen er vesentlig, kommer kanskje an på øynene som ser. Da er det viktig at vi ikke bare ser med ett øye. Vi som forsker på natur og effekter av vannkraft på naturmiljøet, mener det ikke er mulig å bygge ut ny vannkraft uten at dette går på bekostning av natur. Dette betyr ikke at ny vannkraft behøver å være en dårlig løsning for mer fornybar energi. Men vi må ikke late som om dette kan skje uten naturinngrep. All energiproduksjon påvirker naturen i større eller mindre grad.

LES OGSÅ: Mer vannkraft!

Skal vi gjøre det grønne skiftet minst mulig grått må kunnskapen om naturen opp i lyset og fram i dagen, slik at vi kan finne de løsningene som gir oss mest fornybar energi med minst mulig naturinngrep. Vannkraft er tyngdekraft omsatt til elektrisk kraft. Vann blir ledet bort fra det naturlige elveleiet ned gjennom rør og tunneler for å drive turbiner som danner strøm. For planter og dyr som skulle hatt dette vannet som sitt livsmiljø, blir selvfølgelig dette et problem.

Magasiner er kunstige eller naturlige innsjøer som blir brukt til å lagre vann. Det er denne muligheten til å lagre vannet og slippe det inn i kraftverket akkurat når behovet for strøm er størst, som gjør at norsk vannkraft ofte kalles et «batteri». Når dette batteriet tappes eller lades, vil vannstanden i magasinet og elva endres. Slike vannstandsvariasjoner medfører en rekke fysiske og biologiske endringer som dyr og planter ofte ikke er tilpasset å leve i. Utbygging av vannkraft medfører også som regel store landskapsinngrep i form av anleggsveier og infrastruktur på land.

LES OGSÅ: Norge må bygge ut mer vannkraft

Det internasjonale Naturpanelet (IPBES) sier at å bygge ut i naturen, er den største trusselen mot natur. Og også i Norge har mer enn 2 000 kvadratkilometer villmark gått tapt de siste 30 årene. Naturen er livsgrunnlaget vårt og gir oss mat, medisiner, ren luft og drikkevann. Men i tillegg er naturen en del av klimaløsninga. For eksempel binder naturen karbon tilsvarende hele 60 prosent av globale utslipp per år. Det er derfor også FNs klimapanel (IPCC) er tydelig på at klimakrisa ikke kan løses separat, men må sees i sammenheng med naturkrisa.

Alle klimatiltak som ødelegger natur, kan risikere å ikke være et klimatiltak likevel. Derfor må vi alltid minimere naturinngrepene så mye som mulig, også når vi produserer vannkraft. Hvis vi har tilstrekkelig kunnskap om naturen og vilje til å finne gode miljøløsninger, kan vi gjøre gode avveininger slik at tap av biologisk mangfold blir minst mulig. Men skal vi klare det grønne skiftet, så må vi anerkjenne at det er utfordringer og slutte å late som om naturen ikke blir påvirket av valgene vi tar.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe