Denne situasjonen er i seg selv ikke ny, men volumene er nå meget store. Det føles også ekstra ille at det under korona-periodens prøvelser ligger en så stor ubrukt budsjettreserve, skriver Bjørn Iversen.   Foto: Mariann Dybdahl

Penger til gode på fylkesveg?

Problemet er forsinkelsene – og konsekvensene av disse for alle som er avhengige av fylkesveiene våre. Utfordringen er enkelt sagt å få opp tempoet.

Under Trøndelag fylkestings møte sist uke satte Arbeiderpartiets fylkestingsgruppe fokus på de betydelige avvikene som har utviklet seg mellom faktisk bevilgede investeringssummer og faktisk brukte penger til veginvesteringer. Vårt initiativ førte til en interessant debatt i fylkestinget – og ikke minst i ulike media i etterkant av selve møtet.

LES OGSÅ: 304 fylkesvei-millioner kan bli stående ubrukt

I mitt innlegg i debatten ønsket jeg å fokusere på volumet i denne problemstillingen. Det dreier seg etter hvert om svært store avvik både i faktiske kroner og i prosentandeler av budsjettet. La oss se på tallene slik investeringsbudsjettet for fylkesveiene i 2021 ser ut i inneværende måned:

  • Opprinnelig budsjett - vedtatt desember 2020: 1,093 milliarder kroner.
  • Revidert budsjett 2021 – vedtatt juni 2021: 1,250 milliarder kroner.
  • Prognosert forbruk ved årets slutt: 0,945 milliarder kroner.
  • Avvik/mindreforbruk 2021: 0,304 milliarder kroner.

Hvis administrasjonens prognose slår til, vil altså regnskapstallene for 2021 alene vise et mindreforbruk på hele 304 millioner kroner i forhold til fylkestingets vedtatte investeringsbudsjett for samme år. Målt opp mot opprinnelig vedtatt investeringsbudsjett er mindreforbruket om lag 25 prosent, målt mot revidert budsjett er den relative andelen noe mindre. Det er altså svært mye penger som ikke er satt i produksjon. Pengene forsvinner ikke fra vegbudsjettet, de blir liggende i ulike prosjekt og satsinger. Problemet er forsinkelsene – og konsekvensene av disse for alle som er avhengige av fylkesveiene våre. Utfordringen er enkelt sagt å få opp tempoet slik at det leveres i henhold til politiske bestillinger.

LES OGSÅ: Nå åpnes denne veien - raskere enn antatt

Dette er store tall – både i absolutte kroner og som relative størrelser målt i prosentandeler av det totale veibudsjettet. Tallene viser at det i vedtatt budsjett ligger vel 300 millioner bevilgede kroner bygging og utbedring av fylkesveiene i Trøndelag mer enn det som brukes i inneværende år. Denne situasjonen er i seg selv ikke ny, men volumene er nå meget store. Det føles også ekstra ille at det under korona-periodens prøvelser ligger en så stor ubrukt budsjettreserve som ville gitt kjærkommen sysselsetting både i bygg – og anleggsbransjen og også ut over denne.

Det er selvfølgelig slik at det eksisterer både gode og mindre gode forklaringer på denne situasjonen. Likevel: Den påfølgende debatten i Fylkestinget peker tydelig på at administrasjonens begrunnelser i saksframlegget ikke vurderes som tilstrekkelige. Flere talere fra ulike partier understreket at det politiske miljøet er meget utålmodige på dette området. Vedtatte investeringsmidler skal settes i produksjon.

Ingen er i tvil om at det er behov for disse midlene på fylkesveinettet. Det er godt over 6000 km fylkesvei i Trøndelag, mer enn 1500 kilometer gang – og sykkelvei, det er store investeringsbehov både på eksisterende veinett og behov for nybygging. Det er store behov for investeringstiltak på et antall bruer, på ulike ras – og skredsikringsprosjekter, på tunnelutbedringer … Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet i Trøndelag er anslått til 5 milliarder 2020-kroner. I Norge som helhet er tilsvarende tall 55 milliarder kroner. Behovene er altså enorme – forsiktig sagt – både her hos oss og i landet som helhet.

Fylkeskommunene vil ikke klare en storstilt opprusting av fylkeveinettet uten statlig bistand. Det er behov for en stor statlig satsing i partnerskap med alle landets fylkeskommuner for å kunne gjennomføre et løft som virkelig monner på fylkesveinettet. Heldigvis er det tegn i tiden som tyder på at denne situasjonen er i ferd med å bli erkjent også sentralt. Den nylig avgåtte Solberg – regjeringen la inn en forsiktig fylkesveisatsing med statlige bidrag i sitt forslag til Nasjonal Transportplan. Den nylig tiltrådte Ap/Sp-regjeringen har lagt inn en egen forpliktelse i sin «Hurdalserklæring» om at staten i samarbeid med fylkeskommunene skal «… utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere etterslepet på fylkesveiene …» i samarbeid med fylkeskommunene.

Som regionale politikere får vi arbeide for at det følger tilstrekkelige faktiske ressurser med slike lovnader. Så ser vi nok også at vi nok har en jobb å gjøre på hjemmebane for effektivisere leveransene på en del av fylkestingets politiske bestillinger.

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe